Hvert år får 300 kvinner livmorhalskreft. Én av tre dør av sykdommen. Overlege i patologi, Sveinung W. Sørbye, tror liv kunne vært spart dersom den norske screeningmetoden hadde blitt byttet ut.
– I Norge dør det årlig 10-20 kvinner som følge av feiltolkede celleprøver.
Det sier Sveinung Wergeland Sørbye, overlege i patologi ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).
Han mener tiden er moden for å innføre HPV-testing i screeningprogrammet, for å få ned antall dødsfall.
– Screening med celleprøver er en 70 år gammel metode som ikke er sterkere enn det svakeste leddet. I teorien kan alle tilfeller av livmorhalskreft forebygges, sier han.
Les også: Personell uten formell godkjenning analyserte kreftprøver i en årrekke
Les også: Sykehuset oppdaget ikke kreften til Christine (36) før på femte forsøk
Fire fallgruver
Screeningprogrammet i Norge forebygger omtrent halvparten av alle tilfeller av livmorhalskreft, ifølge beregninger gjort av Emily Burger ved Universitetet i Oslo.
Sørbye deler problemene med dagens ordning inn i fire.
– For det første er det for få som møter opp til prøvetaking og ikke gode nok innkallingsrutiner, sier han og viser til en oppmøteprosent på bare 60 prosent på tre år.
Slurv
– Det bringer meg til problem nummer to: mange leger mangler kunnskap om hvordan prøven skal tas, slik at den blir forurenset eller inneholder for få celler.
I en artikkel i fagtidsskriftet Gynekologen etterlyser Maj Liv Eide, seksjonsleder for cytologi ved St Olavs hospital, bedre opplæring av helsepersonell som tar celleprøver for å forhindre dårlige prøver.
Men – selv om kvinnen følger screeningprogrammet og legen tar prøven på riktig måte – kan man ennå ikke være sikker. Faktum er at bare 12 prosent av alle tilfeller av livmorhalskreft er funnet gjennom screening. De resterende er diagnostisert på bakgrunn av blødninger og smerter.
Det kommer fram i en rapport som er utarbeidet av «Gruppe 2», en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet.
Svikt i oppfølging
– Når man på toppen av det hele vet at en rekke kvinner ikke blir fulgt opp av legen sin etter at en unormal prøve er avdekket, står man igjen med så mange fallgruver at man må tenke på å legge om hele systemet, konkluderer overlegen.
Emily Burger beregnet at 18 prosent av livmorhalskreft i Norge kunne vært forebygget dersom alle kvinner med celleforandringer ble fulgt opp etter retningslinjene.
I 2012 gjorde Kreftregisteret en evaluering av 316 kvinner med unormal celleprøve som ikke var fulgt opp hos gynekolog. I 30 prosent av tilfellene hadde fastlegen «glemt» å informere henne og kalle henne inn til oppfølging.
Statlig tabbekvote
For å utvikle livmorhalskreft må man være smittet at HPV-viruset, en seksuelt overførbar sykdom. Det tar vanligvis minst ti til 15 år fra smittetidspunkt til man utvikler kreft.
– Man har muligheten til å gjøre mange feil over mange år og llikevel oppdage det i tide, sier han, men er ikke fornøyd med at myndighetene velger å ta den sjansen.
Det finnes nemlig et alternativ metode, basert på HPV-testing, som har mye større sensitivitet.
– Internasjonal forskning viser at HPV-testing i kombinasjon med vanlig screening reduserer forekomsten av livmorhalskreft med opptil 80 prosent. Får vi i tillegg informert bedre om hvor viktig det er å delta i screeningprogrammet, og dermed flere til å delta, vil prosenten bli enda høyere, argumenterer han og får støtte fra professor og kollega Ole Erik Iversen, ved Institutt for Klinisk Medisin ved UiB.
I et debattinnlegg i Dagens Medisin spør han: – Uten innføring av HPV-test vil flere norske kvinner få livmorhalskreft enn nødvendig. Er dette etisk akseptabelt?
Svikten koster millioner
På ti år har NPE betalt ut 38,5 millioner i erstatning for feil-diagnostisering av livmorhalskreft.
I snitt blir det hvert år utbetalt rundt fire millioner kroner til kvinner som har fått feil eller forsinket livmorhalskreftdiagnose. Det viser en oversikt som AN har fått tak ifra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).
– Disse tallene viser at det er mange pasienter som kunne ha fått en tidligere behandling av alvorlig kreftsykdom dersom de ikke hadde fått forsinket diagnose. Dette er alvorlig og fører til unødig lidelse for disse pasientene, sier NPE-direktør Rolf Gunnar Jørstad, og fortsetter:
– Vi ser flere eksempler der alvorlige tilfeller kunne vært unngått med bedre rutiner og årvåkenhet fra helsetjenesten.
De sykehusene som står for behandlingen må punge ut med ti prosent av den totale erstatningssummen, men aldri mer enn 100.000 kroner. Resten dekkes av statskassa, altså skattebetalerne.
NPE-saker om livmorhalskreft?
* Norsk Pasientskadeerstatning har gitt medhold i 41 saker som gjelder feilbehandling av livmorhalskreft eller forsinket diagnose.
* Det er fremmet flest erstatningskrav for behandling ved Oslo universitetssykehus, men bare tre av sju har endt med medhold.
* UNN i Tromsø har totalt fem saker, hvor fire har endt med erstatningsutbetalinger.
* Nordlandssykehuset har fire saker og tre medhold.
* Helgelandssykehuset har en sak og ett medhold.
* Finnmarkssykehuset har en sak og ett avslag.
* I tillegg kommer saker som ikke er delt inn i helsefor