Tok avskjed med Alexander: – Verdens beste bror

Det var en mer enn fullsatt Fauske kirke som tok farvel med Alexander Olav Sollihaug fredag formiddag.

Det var en mer enn fullsatt Fauske kirke som tok farvel med Alexander Olav Sollihaug fredag formiddag. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Det var en mer enn fullsatt Fauske kirke som fredag samlet seg i sorgen for å ta avskjed med Alexander Olav Sollihaug.

Torsdag 7. februar døde Alexander Olav Sollihaug og kameraten Elias Dypaune i en trafikkulykke på vei til skolen. Begge ble bare 18 år gamle.

Sogneprest Dirk Torsvik Gieselmann forrettet under begravelsen og fortalte om en familiekjær, aktiv og omsorgsfull ung mann som ikke tråkket på andre for å fremme seg selv.

– Alexander var raus, og flink til å gi klemmer. Å ha hele familien samlet til jul, påske og andre høytider var viktig for ham, sa sognepresten.

Espen Brodersen Mærvoll innledet begravelsen ved å synge Eric Claptons «Tears in Heaven».

Les også: Et siste farvel: – Himmelen har fått en ny stjerne. Dans på regnbuen, Elias

– Glad i søsteren

Alexander og tvillingsøsteren Amalie kom til verden 3. oktober i 2000. De hadde et godt og nært forhold.

– Verdens beste bror, sa Amalie ofte, fortalte Torsvik Gieselmann og fortsatte:

– Han hadde en stor omsorg for henne og tillot ikke at noen gjorde henne urett.

Senere ble Alexander også storebror og et forbilde for Tobias.

På ferier med familien fant Alexander alltid nye venner – uansett hvor turen gikk.

– Han var likevel en sjenert person som respekterte andre mennesker, sa sognepresten.

Det var en mer enn fullsatt Fauske kirke som tok farvel med Alexander Olav Sollihaug fredag formiddag.

Det var en mer enn fullsatt Fauske kirke som tok farvel med Alexander Olav Sollihaug fredag formiddag. Foto:

– Forent

Som femåring startet Alexander å spille fotball. Om sommeren kunne han og vennene være på stadion i Fauske fra morgen til kveld.

– Han hadde en stor forkjærlighet for fotballaget Manchester United. Som tiåring gikk turen til Manchester med blant andre pappa.

Interessen avtok aldri, selv om han sluttet å være aktiv spiller som 15-åring. Senest i forrige uke var han sammen med sin kamerat, Elias Dypaune. De så kamp på TV sammen.

På kista, under begravelsen, lå et skjerf med fotballagets logo og teksten «Manutd».

– Det var slik han levde – united. Forent blant sine, sa sognepresten.

– Godheten selv

Som 18-åring hadde Alexander endelig bestemt seg for å følge mammas fotspor, karrieremessig. Han skulle ta lærerutdanning i Bodø.

– Vi er stolte av den du hadde rukket å bli, sa sognepresten på vegne av familien.

– Du var godheten selv.

«Alltid god, hyggelig og snill, aldri deg vi glemme vil», var en av de hilsningene som ble lest opp i kirka.

Espen Brodersen Mærvoll avsluttet begravelsen med å synge «Det fine vi hadde sammen» av DDE.

Artikkeltags