En salme ved kirkens slutt

Artikkelen er over 12 år gammel

Til ord og toner fra "Kirken den er et gammelt hus" samlet menigheten nattverdsett, bibel og lysestaker. 54 års kirkehistorie er over.

DEL

I går var det siste gudstjeneste i Metodistkirken i Bodø. Bygget ble for stort og dyrt for en stadig mindre menighet. Et oppsamlet vedlikeholdsbehov på nærmere fire millioner kroner ble for mye

– Nå blir det boliger her, men vi har sikret oss et lokale til kirkelige handlinger og menighetsarbeid, sier Johannes Neef.

Han er leder av menighetsrådet i Metodistkirken.

I går var kirken fullsatt for å høre pastor Hugo Skar og tilsynsmann Olav Westad ta farvel med bygningen som sto ferdig i 1952. Og Westad brukte apostelen Peters ord for å sette ting i perspektiv:

"Vær selv levende steiner som bygges opp til et åndelig tempel! Bli et hellig presteskap, og bær fram åndelige offer som Gud gjerne tar imot, ved Jesus Kristus".

– Kirken er mer enn et bygg, sa Westad.

Og med henvisning til Peter slo han fast at en kirke bygget opp av troende mennesker er en kirke som ikke kan rives.

– For noen kan det framstå som en prøvelse å legge ned dette huset. Men en prøvelse kan også være en kamuflert velsignelse, sa Westad.

Dermed fikk også den siste salmen en ekstra betydning i går.

"Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller".

Metodistmenigheten i Bodø ble opprettet i 1890. Noen år etter bygde de sin første kirke. Den sto i området der det i dag er park – vis-à-vis brannstasjonen – men ble ødelagt i 1940.

Etter krigen ble menigheten tildelt tomta i Prinsens gate og kirken ble bygget med egne midler og gaver. Blant annet fra metodistkirken i USA. I dag er det 24 innmeldte medlemmer i menigheten.

Det var en rørt menighet som i går tok farvel med kirken sin. Tårevåte øyne fulgte prosesjonen som gikk ut med de religiøse symbolene. Prinsens gate 113 var avvigslet. Igjen hang ekkoet av den siste salmen:

"Vi er Guds hus og kirke nu, bygget av levende stener".

Artikkeltags