Kjøpsvik en tirsdag formiddag:

– God dag, vi er fra Avisa Nordland og vi leter etter ...

– Korsen veit du at det e en god dag?

– ...vi trodde det var en god dag, vi leter etter det samiske i Kjøpsvik, kan du hjelpe oss?

– Æ kjenn ingen sama, men snakk med han der borte, han e same han, sier mannen og snur seg og går. Og vi hadde gladelig veddet en tusenlapp på at mannen selv er hundre prosent same.

Og «han der borte» legger ikke skjul på det: – Jepp, æ e hundre prosent, sier Thomas Amundsen (21).

Ventende på ferja hjem til Drag ruser han motoren i BMW-en, og forteller villig vekk om at det slett ikke har vært enkelt å vokse opp som same.

Heller ikke på Drag, bygda som er «mer» samisk enn Kjøpsvik.

17. mai 1999:

Thomas Amundsen er russ, og 17. mai-komiteen har bestemt at arrangementet skal foregå på Árran. Det ble en trasig 17. maifeiring for Thomas Amundsen og de andre samene, for mange nordmenn nektet å sette sine ben på det lulesamiske senteret på Drag. De boikottet 17. maifeiringen, og dro til Storjord eller Innhavet i stedet.

– Det var ei hard tid, det var mye motstand mot Árran, men det har heldigvis blitt bedre etter hvert. Det var hardt i 10. klasse også, ungdomsgjengen ble rett og slett delt i to, og det var hardt å være konfirmant: Jeg nektet mora mi å bære samekofte da jeg skulle konfirmeres.

Det var ikke så greit å være ung same på skole i Fauske og Bodø heller, men enda verre på Drag, ifølge Thomas Amundsen. Nå er han skoleelev i Narvik og sier rett ut til alle han møter at han er same. Det er like greit sånn. Men kofte har han ikke.

– Nei, så mye same er jeg ennå ikke blitt. Men kanskje senere, når jeg er blitt mer moden, så blir jeg kanskje aktiv samepolitiker også, sånn som søstra mi er.

«Det kryr av samer her, men de har kledd seg ut som nordmenn», sier én vi møter i Kjøpsvik, og pussig nok: Vi snakker med mange, både på butikken, på kroa og på gata og vi spør dem rett ut om de er samer. Men alle svarer benektende.

Men alle er positive til at Tysfjord har søkt om å bli innlemmet i det samiske forvaltningsområdet og dermed kan få samisk som hovedspråk. Og kanskje er det helt tilfeldig at vi bare møter den slags nordmenn. For vedtaket i kommunestyret om å søke ble fattet med én stemmes overvekt, og det ble lagt ut underskriftslister med oppfordring om å be det nye kommunestyret omgjøre vedtaket.


Leif Kristian Klæboe (SV) var ordfører i forrige periode, og mener vedtaket er det som har hatt størst betydning for Tysfjord siden formannskapsloven ble innført i 1827.

– Tysfjord har vært et helt rent samisk område, og i 1601 bodde det bare én norsk familie i kommunen. Så det skulle bare mangle, sier han, og bidrar selv aktivt til å fremme samisk språk og kultur i bokhandelen han driver.

– Jeg forholder meg til vedtaket som er fattet, sier dagens ordfører, Kurt Allan Nilsen, heller forbeholdent.

I hyllene innerst i bokhandelen i Kjøpsvik finner vi spor av det samiske i form av samisk litteratur. Det gjør vi også på Kjøpsvik skole. Mens kommunehuset ikke på noen måte røper at Tysfjord er direkte oversatt fra Divtasvuodna, har skolene både på Drag og i Kjøpsvik skilting både på norsk og samisk. Innenfor veggene er det fullt opp av samiske bilder og bilder av samer, og samisk historie og sløyd forteller klart og tydelig om to folk, og om to kulturer.

Så er vi på vei til Drag, som skal ha flere samiske innbyggere enn Kjøpsvik. På ferja som knytter de to bygdene sammen leter vi også etter det samiske; det må da finnes noen steder?

Og flere språk brukes: Sikkerhetsinstruksjonen går på norsk, engelsk og tysk, og i gangen henger en plakat på fire språk om å slippe andre biler forbi. Ingen av de fire språkene er samisk. Vi ser ikke ett samisk ord; men vi kan få ferjetidene på SMS.

På Drag serverer gjestegården pizza og wraps, og når vi nærmer oss det naturlige samlingspunktet i bygda, butikken, ser vi sannelig at det slett ikke bare er norsk som brukes. På veggen til Drag Snarkjøp henger en plakat med følgende tekst: «The world's largest supermarket chain».


Men de selger Ságat, den samiske avisa som hovedsakelig skrives på norsk. Og de første vi henvender oss til, Peggy Øvervoll og Charlott Paulsen, sier ja - vi er samer.

Drag har Árran, og innenfor veggene er det fullt opp med samisk historie, språk, kultur og kompetanse. Men det er innenfor veggene på et senter som ligger skjult bak høye trær og som er ute av syne for alle som passerer. Utenfor Árran er det knapt noe som forteller besøkende og veifarende at nå, nå er du i det lulesamiske kjerneområdet; buorisboahtem Divtasvuodnaj: Velkommen til Tysfjord!

I Kjøpsvik sa en mann det slik: Jasså, så dere leter etter det samiske? De eneste samene du finner her er de du ser avbildet på Joika-boksene.

Han var sikkert ikke same, han heller...