- En celleprøve er ikke en perfekt test som kan garantere mot utvikling av livmorhals-kreft

Barthold Vonen, medisinsk direktør ved Nordlandssykehuset. Innfelt Ivar S. Kristiansen og Sveinung Sørbye.

Barthold Vonen, medisinsk direktør ved Nordlandssykehuset. Innfelt Ivar S. Kristiansen og Sveinung Sørbye.

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Kronikk Overlege Sveinung Sørbye og professor Ivar Sønbø Kristiansen skriver om forebygging av livmorshalskreft i AN-spalten "Nordlands trompet":

Nordlandssykehuset Bodø har blitt omtalt flere ganger i media de siste ukene i forbindelse med at noen kvinner har utviklet kreft i livmorhalsen til tross for at de var undersøkt med celleprøve. Det viste seg i ettertid at flere av prøver som var blitt oppfattet som normale, hadde til dels alvorlige celleforandringer ved fornyet undersøkelse. Saken er politianmeldt og fylkeslegen gransker den.

I Norge har vi et organisert masseundersøkelsesprogram mot livmorhalskreft. Kvinner fra 25–69 år anbefales å ta celleprøve hvert tredje år, og omtrent 80 prosent tar prøven. Det har trolig halvert antallet tilfeller av livmorhalskreft.

Hvert år får likevel ca. 300 kvinner påvist denne typen kreft. Omtrent 150 av disse kvinnene har tatt celleprøve og omtrent 70 har hatt bare normale celleprøver.

Humant papillomavirus (HPV) er viruset som forårsaker livmorhalskreft. I Norge har vaksine mot HPV vært tilgjengelig på resept siden 2006. Fra høsten 2009 har jenter i 7. klasse fått tilbud om vaksine mens vaksineringen er mer omfattende i andre land. HPV-vaksine reduserer risiko for HPV-smitte og celleforandringer, og dermed forebygges kreft.

Livmorhalskreft er en sykdom som utvikler seg over tid gjennom en serie forstadier. Det tar trolig minst 10–15 år fra smitte til kreft. Det gjør at livmorhalskreft i mange tilfeller kan forebygges ved hjelp av celleprøver fordi forstadier kan oppdages og fjernes ved en liten operasjon før kreft utvikles.

Dessverre er metoden langt fra. Halvparten av de 300 kvinnene som får livmorhalskreft i løpet av et år, har tatt celleprøve. Forklaringen på denne skuffende realitet er at celleprøven er usikker av flere grunner.

HPV er den vanligste av seksuelt overførbare sykdommer. Omtrent 70–80 prosent av alle kvinner og menn smittes én eller flere ganger i løpet av livet. Av kvinner under 30 år har omtrent 30 prosent en pågående HPV-infeksjon og 10 prosent har celleforandringer.

Av kvinner over 40 år er de tilsvarende tallene henholdsvis 10 prosent og 3 prosent. Alle seksuelt aktive kvinner som har mer enn én partner i løpet av livet, eller har en partner som har hatt én eller flere partnere tidligere, har risiko for HPV-smitte. Denne risikoen er omtrent 10 prosent for hver ny partner man har. Det vil si at én av ti kvinner og menn har en aktiv HPV-infeksjon.

Kondom kan redusere risiko for smitte med 60–70 prosent, men HPV kan også smitte fra områder som ikke er dekket av kondomet.

Ved hjelp av celleprøve kan vi forebygge omtrent halvparten av alle tilfeller livmorhalskreft. Det er imidlertid mange kvinner med kreft som ikke blir oppdaget ved hjelp av celleprøve. Vi har ikke forutsetninger for å vurdere om det har skjedd noe kritikkverdig ved Bodø sykehus, men mener at allmennheten bør kjenne til at celleprøve ikke er en perfekt test som kan garantere mot kreftutvikling.

Samtidig er det viktig å være klar over at overbehandling dessverre er en nødvendig del av forebyggingsprogrammet. Det tas over 400.000 celleprøver per år i Norge, og det gjøres ca. 3.000 operasjoner (såkalte koniseringer) for alvorlige forstadier til kreft.

Trolig ville bare 300–500 av disse forstadiene utviklet seg til livmorhalskreft uten behandling. Dessverre medfører disse operasjonene økt risiko for senaborter og for tidlig fødsel ved senere svangerskap. Uansett hvor godt screeningprogrammet er, medfører det stor usikkerhet fordi vi må regne med å overse forstadier samtidig som vi overbehandler forstadier.

Norge vil trolig erstatte dagens celleprøve med HPV-test i løpet av de nærmeste år. Da vil vi oppdage noen flere forstadier som i dag blir oversett, men samtidig vil overbehandling øke. Slik overbehandling medfører at flere kvinner påføres komplikasjoner unødvendig.

HPV-testing reiser dessuten spørsmålet om kvinnen har en etisk forpliktelse til å informere partnere dersom hun er smittet med et kreftframkallende virus som HPV.

Det vil derfor være et verdivalg for den enkelte kvinne om hun ønsker å vite sin HPV-status eller ikke.

Med tanke på best mulig forebygging av livmorhalskreft bør kvinner ta HPV-vaksine, ta celleprøve og vurdere HPV-test.

Norge vil trolig erstatte dagens celleprøve med HPV-test i løpet av de nærmeste år.

Artikkeltags