Eirill (20) har ventet i flere måneder på hjelp. Da hun fikk plass, la sykehuset ned behandlingstilbudet

Eirill Teigstad er fortvilet etter at traumeavdelingen         ved Nordlandssykehuset avdeling psykiatri er foreslått nedlagt.? Da jeg fikk beskjeden ble jeg først lei meg, så sint. Nå skal jeg jobbe for at avdelingen ikke legges ned, sier hun.

Eirill Teigstad er fortvilet etter at traumeavdelingen ved Nordlandssykehuset avdeling psykiatri er foreslått nedlagt.? Da jeg fikk beskjeden ble jeg først lei meg, så sint. Nå skal jeg jobbe for at avdelingen ikke legges ned, sier hun. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

- Det er en slitsom sykdom.

Eirill Teigstad lider av posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Nå forsvinner det eneste behandlingstilbudet hennes.

For Eirill betyr det flere tunge dager.

– Dette er utrolig trasig. Jeg har ventet i seks måneder på å få plass ved Nordlandssykehusets traumeavdeling. Nylig fikk jeg den gode nyheten om at jeg hadde fått plass, bare for å få en brutal kontrabeskjed. For nå legges hele avdelingen ned.

Eirill Teigstad (20) fikk diagnosen sin i 2011. Før den tid hadde jenta fra Bodø opplevd flere dramatiske hendelser i livet.

Slitsomt

– Det var egentlig mange ting som ballet på seg. Jeg ble mobbet i barndommen, jeg har hatt nære venner som har tatt sitt eget liv. Så kom 22. juli der nære venner ble drept, og så har jeg opplevd ting som jeg verken kan eller vil snakke om. Det som førte til at jeg søkte hjelp var en hendelse på skolen. Jeg fikk et voldsomt raseriutbrudd. Da fikk jeg beskjed fra lærerne mine om at det var på tide å søke hjelp, sier Eirill.

Med diagnosen posttraumatisk stresslidelse begynte Eirill å gå til psykolog. Det har hjulpet henne til bedre å mestre hverdagen, men behandlingen har ikke vært tilstrekkelig til å gjøre Eirill frisk.

Håpet hennes var traumeavdelingen, en enhet ved Nordlandssykehuset avdeling psykiatri som har spesialisert seg på traumepasienter.

Avdelingen har ti sengeplasser.

– Mennesker med denne typen lidelser kan få mange ulike problemer. Det er vanlig med søvnproblemer, skam- og skyldfølelse, depresjoner og overfølsomhet i forhold til både lyd, lys, bevegelse og lukt. Selv har jeg måttet flytte ut av byen og til Kjelling i Gildeskål for å få ro rundt meg. Det er en slitsom sykdom. Selv måtte jeg droppe ut av skolen, og jeg har hatt problemer på jobben. Jeg har vært sykemeldt i et år. Mange klarer ikke å ha et sosialt liv, men der har jeg vært knallhard. Jeg klamrer meg til dette. Det skal ikke sykdommen ta fra meg, sier en engasjert Eirill.

Engasjert

Eirill er ei ressurssterk jente og vant til å kjempe. Hun har hatt flere verv, både innen Bodø metalklubb og i politikken. Hun har ikke tenkt å gi opp. Ikke uten sverdslag.

– Da jeg fikk beskjeden ble jeg først lei meg, så ble jeg sint. Men ut av sinnet vokste det fram et voldsomt engasjement.

– Jeg vil jobbe for at vedtaket om å legge ned avdelingen skal endres. Vi har opprettet egen gruppe og side på Facebook. Der har vi fått støtte fra både pasienter, pårørende og folk som jobber i psykiatrien. Nå handler det om å legge press på politikerne våre, og skrive brev til helseministeren.

Eirill har nå kommet til et veiskille i livet. Mye tyder på at avdelingen blir lagt ned. Behovet for behandling vil imidlertid ikke forsvinne.

– Hvis avdelingen forsvinner finnes det bare to alternativer. Det ene ligger i Bardu, det andre på Modum. men jeg ønsker ikke å flytte fra byen, flytte fra alt det som er trygt. Dessuten er det lang ventetid for å komme inn der.

Eirill skjønner ikke hvordan man kan bygge ned tilbudet om psykiatrisk behandling i 2013.

– Man burde bygge opp i stedet for å rive ned. Mange vil miste tilbudet sitt og gi slipp på håpet. Det er snakk om at man skal spare ti millioner kroner på dette vedtaket, men dette er noe vi både bør og må ta oss råd til. Alternativet er at folk sykemelder seg eller blir uføre. Det er jo enda mer kostbart for samfunnet.

Livet til Eirill har vært preget av nedturer og dramatiske hendelser. Men hun har ikke gitt opp håpet om en dag å bli frisk.

– Jeg skal bli frisk! Å gi opp er ikke et alternativ. Jeg har vært åpen om sykdommen min hele tiden. Det tror jeg er viktig. Mange sliter med psykiske problemer. Kanskje kan min åpenhet bidra til å gjøre det enklere for andre.

Ikke bekymret for liv og helse

Trude Grønlund er sjef ved psykisk helse- og rusklinikk ved Nordlandssykehuset. Hun sier at nedleggelsen ikke primært handler om økonomi.

– Vi må forholde oss til nasjonale retningslinjer. Der kommer det fram at de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) skal bygges opp for å ivareta allmennpsykiatriske diagnoser. Sykehusene skal kun behandle de mest kompliserte tilstandene. Dette er en utvikling som har pågått i flere år og traumeavdelingen er sånn sett den siste avdelingen som plasseres på DPS-nivå.

Grønlund frykter ikke at pasientene skal få et dårligere tilbud når traumeavdelingen nå sannsynligvis legges ned.

– Nei, de medisinske rådene fraråder institusjonalisering. Pasientene skal lære seg å takle hverdagen. Det gjør de ikke ved å legges inn på sykehus. DPS er godt rustet til å ta seg av traumepasienter. Samtidig skjønner jeg at pasientene synes dette er skummelt. De aller fleste traumepasienter får uansett ikke plass ved avdelingen. Vi har bare ti plasser. Slik jeg ser det vil ikke nedleggelsen føre til fare for liv og helse for berørte pasienter. Vi skal fortsette å gi et godt tilbud, men nå gjennom DPS.

Sparer ti millioner

Selv om Grønlund framholder at nedleggelsen ikke bare handler om økonomi, er det ingen tvil om at det har spilt en sentral rolle. Klinikken hennes fikk nemlig redusert rammene sine med 10,2 millioner kroner for 2014, et beløp som er påfallende likt det klinikken vil spare på å legge ned traumeavdelingen.

– Det stemmer. Vi sparer ti millioner kroner. Og som klinikksjef må jeg forholde meg til budsjettet som blir lagt, hvis ikke hadde jeg ikke gjort jobben min. Traumeteamet skal opprettholdes som en ambulerende enhet. Vi skal på den måten bygge opp tilbudet ved DPS.

Grønlund kan ikke garantere at samtlige stillinger bli beholdt.

– Men målsettingen er at de ansatte kan plasseres andre steder i sykehussystemet.

Avgjørelsen om å legge ned traumeavdelingen har ennå ikke blitt behandlet i styret, det skjer i november. Dette er altså administrasjonens forslag.

Artikkeltags