Dødelig ventetid

Bombinga av Bodø sentrum var terrorbombing ala Guernica.

Bombinga av Bodø sentrum var terrorbombing ala Guernica.

Artikkelen er over 3 år gammel

Bli med tilbake til tiden like før Bodø ble jevnet med jorden.

DEL

Våren var sein. Krigen på vei. Møt Bodø i ventetida mellom 9. april og 27. mai 1940.

Det var de beste av tider. Det ble de verste av tider. For Bodø. For Norge.? Våren 1940 lot vente på seg i?Salten. Snøskavlene lå meterhøye helt ned i fjærsteinene og bygatene føyk stadig vekk igjen. Likevel smilte tidene til Bodø vinteren 1940. Hovedstaden i Norges mest folkerike fylke utenom Oslo hadde fått egen sjøflyrute i 1935, ny vei over Saltfjellet i 1937 og høsten før hadde Glimt tatt sitt fjerde nordnorske mesterskap i fotball.

Rasjoneringen

Det skjedde 3. september 1939 og Nordlandspostens begeistrede rapport sto klemt inn mellom mange og dystre nyheter fra et Europa kastet ut i en ny storkrig bare to dager før. Siden hadde krigen raskt rykket nærmere Bodø. Politimesteren hadde innført forbud mot bruk av private biler til visse tider. Det ble rasjonering av bensin, kaffe og sukker. Og sent på høsten kom de første flyktningene fra Vinterkrigen i?Finland til byen.

Krigen

9. april starter likevel som en dag lik de fleste andre.?Avisene kan riktignok melde om utlegging av britiske miner i?Vestfjorden, politimester Johan Freder informerer om utstedelse av evakueringskort – i fall det verste skulle skje – og forsyningsnemnda advarer folk mot å hamstre. Men på?Fram kino viser man Helan og Halvans «To drabelige fjols», og folk flest håper fremdeles det hele skal gli over.

Dagen etter våkner de som innbyggere av en fri by – i et okkupert land. Tyske tropper har inntatt landet, og det er heftige kamper i blant annet Narvik. Men i?Bodø hersker roen. Den totale ro, skal man tro lederskribenten i Nordlandsposten.?For det ligger flere tysk handelsskip i havna, og folk derfra er stadig vekk i land. Uten at det er «så mye som en politimann på kaia, langt mindre en soldat. Riktignok har forsvaret vært skammelig forsømt, men det får være visse grenser»!

Forvirringen

De lokale myndigheters første reaksjon er preget av forvirring. Og et sterkt ønske om å holde krigen på armlengdes avstand. Man vil for enhver pris unngå å provosere tyskerne. Det går så langt at da Haakon Lie møter politimester Freder 4. mai noterer han:?«Han sa det ikke, men mente vel at Bodø skulle være nøytral i krigen mellom Norge og Tyskland».

Også folk flest er forvirret.?Hva skal man gjøre? Forberedelsene til evakuering fortsetter, og det blir innført total mørklegging av byen. Koch reklamerer for så vel filttepper til de evakuerte som blendingsgardiner til huset og Np minner sine lesere om å fornye abonnementet, så «vi slipper å stoppe avisen til Dem i denne spennende tid». Men samtidig reklamerer Opal gullsmed for forlovelsesringer og Bodø Glassmagasin for «Gummiballer i alle størrelser».

Normaliteten

Sakte kommer da også normaliteten tilbake. Fram kino åpner igjen, med komedien «Si det på fransk». Avisene bringer saker om «praktisk og rasjonelt kyllingoppdrett» og røykingens farer. Postombæringen er gjenopptatt, og Koch annonserer for sin postordrevirksomhet som igjen kan sende varer til hele Nord-Norge – minus den «lille besatte delen».

Men frontene hardner likevel til. Da Hamsun skriver sin oppfordring om å legge ned våpnene reagerer Np med raseri på lederplass, og mener eneste forklaring er at Hamsun er blitt «fullstendig åndssløv» i sin høye alder. Den lokale NS-lederen Leif Rabben arresteres flere ganger i ukene etter Quislings statskupp. Primært for å beskytte ham mot fysiske angrep fra en venstreside som blir stadig mer rasende over lokale myndigheters passivitet.

Bombene

5. mai bombes Bodø for første gang. Det har vært mange flyalarmer før, men denne gang er det alvor. Et fly farer lavt over byen og fyrer løs mot havna med sine mitraljøser, og litt senere på dagen kommer et nytt fly og slipper bomber.

2. mai hadde tvangsevakueringen startet, og i slutten av mai er det kun 1.000-2.000 mennesker igjen i byen. Gatene er spøkelsesaktig folketomme og butikkenes speilglassruter overklistret med brune papirstrimler for å hindre glassbiter fra å fyke av gårde. På fortauene – mellom vinterens siste snøhauger – ligger store sandsekker og sandkasser, og kjellere er opprustet for å bli splintsikre.

Kringkasteren

I disse maidagene er Bodø Kringkaster bare en av tre fri radiostasjoner i Norge. Ledet av programsekretær Leif Jensson sender de nyheter og barneprogrammer helt til?Oslo. Når Jensson fyller 41 år markeres dette i?Np, selv om det ikke er en rund dag.?Fordi hans «innsats for fedrelandet» har gjort ham til «Nordlands mest populære mann».

17. mai markeres uten tog eller ansamlinger av folk. I stedet leder Jensson en større radiosending, der blant annet kongen og statsministeren taler. Og til slutt leses for første gang Nordahl Griegs dikt «17. mai 1940»:

«I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær».

Brohodet

Samtidig rykker 4.000 tyske soldater nordover gjennom?Dunderlandsdalen. Britene vil bruke Bodø som brohode for å stanse dem, og hjelpe sine tropper i Narvik. Stadig flere soldater fraktes inn til?Salten, og man begynner å bygge flyplass.?Nå støtter de lokale myndigheter fullt opp om britene. Bodøs nøytralitet er definitivt over.

Dette går ikke upåaktet hen lenger sør. I?Trondheim har tyskerne – med aktiv hjelp av lokale myndigheter, over 1.000 frivillige og store entreprenørselskaper – bygget Værnes flypass kraftig ut. 20 mai blir 13 tyske bombefly sendt mot Bodø for å ta ut kringkastingssenderen.?Men de blir lurt, og bomber en narrekopi som er satt opp.

Ildsøylen

27. mai 1940 opprinner med et strålende forsommervær, og utpå dagen passerer gradestokken 15 grader. Da har flyalarmen alt gått flere ganger, og sent på ettermiddagen kommer hovedangrepet. Et trettitalls JU87 Stuka stupbombere, eskortert av Messerschmitt-jagere, legger Bodø i ruiner.

Igjen står et nedbrent sentrum, med svartsvidde telefonstolper som anklagende pekefingre mot himmelen. En flere hundre meter høy, kompakt røyksøyle omslutter byen; ildrød nederst, forgylt av et strålende solskinn på toppen. På torget ligger en naken mann oppbrent.?Alt av fett er rent av kjøttet og nedover gata, og bare beksømskoene er igjen av påkledninga. Krigen har definitivt kommet til Bodø.

I dag lanseres tredje bind i Bodø bys historie.?Det er skrevet av professor Steinar Aas, har fått tittelen «Forvandlinga» og omhandler årene 1890–1950. En spennende tid med store forandringer i?Bodø-samfunnet, inkludert krigstiden. Beskrivelsen og bildene her er hentet fra boka og fra ANs arkiv.

Artikkeltags