Dette er siste kullet. For etter 60 år er det slutt

Siste kull utdannes før nedleggelse av luftvernbataljonen i Bodø og flytting til Ørland. Her er utskytingstroppen og ildledningstroppen oppstilt og klare for dagens gjøremål.

Siste kull utdannes før nedleggelse av luftvernbataljonen i Bodø og flytting til Ørland. Her er utskytingstroppen og ildledningstroppen oppstilt og klare for dagens gjøremål. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

- Vi var helt sikre på at Bodø ville bli valgt til ny hovedflystasjon.

DEL

«En militærforlegning i drømmeklasse» beskriver Nordlandsposten 21. juli 1954.

«Er Bodin leir blitt for luksuriøs?» spør Nordlands Framtid 24. februar 1956.

På 50-tallet nådde rabalderet rundt kvaliteten på Bodin leir i Bodø helt til Stortinget. Bakgrunnen var at militærkomiteen hadde vært på befaring til den nye leiren hvor luftvernartillerigruppe Nord-Norge var stasjonert.

– Hele komiteen er enige om at denne leiren er noe for luksuriøs, uttalte Arbeiderpartiets Watnebryn til sine stortingskolleger.

– Jeg finner ingen grunn til å nekte soldatene å leve som mennesker, var motargumentet til oberstløytnant P.U Strøm.

Strømsgodset

Strøm var sjef for luftverngruppe Nord-Norge i perioden 1948–1954. Han var også hovedansvarlig for planløsning og kvalitetskrav til Bodin leir. Eller «Strømsgodset» på folkemunne.

– Strømsgodset?

– Kallenavnet kom fordi det var så god standard på rommene at soldatene ikke ville dra igjen og at permnekt ikke lenger ble ansett som refs, smiler oberstløytnant Thor Henrik Jørgensen, sjef for Luftvernbataljonen, idet han tar imot Avisa Nordland på ærverdige Bodin leir i Bodø.

I ettertid har det vist seg at oberst Strøm var mer realistisk enn luksusorientert:

– Vi har ikke samme problem i dag, bekrefter Jørgensen og blunker.

19. juni 1954 ble Bodin leir åpnet. Ganske nøyaktig 60 år senere skal bodøhistoriens siste luftvernkull dimitteres fra leiren.

– Vemodig, oppsummerer oberstløytnanten.

– Vi var helt sikre på at Bodø ville bli valgt til ny hovedflystasjon. Overraskelsen var stor og ubehagelig da bomben falt, innrømmer han videre.

Steg én

Avviklingen av Bodin leir er steg én i flyttingen av hovedflystasjonen. Til å begynne med trodde man at avviklingen først skulle iverksettes i 2016.

Så kom kontrabeskjeden om at det ble framskyndet to år. Om lag 100 personer, jevnt fordelt på ansatte og soldater, skal pakke sammen og reise sørover til Ørland.

– Vi avvikler hoveddelen av basedriften i månedsskiftet mai/juni. Deretter pakkes alt av utstyr ned, forteller han.

Per i dag består Norges luftvern av fire stridsgrupper, to i Bodø og to på Ørland. Tre av dem styrkeproduserer, mens den fjerde fungerer som en «brønn» eller en backup for de andre og tilkalles ved behov.

– I forbindelse med omstillingsprosessen vil bare en stridsgruppene styrkeprodusere de første to årene på Ørland. I 2016 dobles det til to, mens vi håper på å være tilbake på dagens nivå i løpet av 2018, forklarer Jørgensen.

Våridyll og missiltrening

Det er en nydelig vårdag i Bodø. Utenfor de strengt bevoktede gjerdene til Bodin leir skimtes et titall turgåere, noen av med hunder som hopper sorgløst over Rønvikjordene.

Andre med barn som gjør omtrent det samme. Innenfor simuleres en helt annen verden. Her er det blodig alvor.

To lag med ungdom i førstegangstjeneste kjemper mot hverandre og tida med å losse missiler fra en lastebil til rakettutskytningsrampen. Men det gjelder ikke bare å være først. Alt må gjøres riktig og etter boka.

– Fra de kommer til de drar, halveres tida, forteller bataljonssjefen mens han observerer øvelsen, tydelig fornøyd med framgangen til det som er historiens siste kull av i flyvernbataljonen i Bodø.

En æra er over

Opprustningen i Bodø på midten av 50-tallet kom som følge av den sikkerhetspolitiske utviklingen de første årene etter krigen. Blokkdannelse, jernteppe, kald krig og alliansesamarbeid ble realiteter som medførte en markert utvikling for norsk luftforsvar.

Trusselorientering, NATO-medlemskap og teknologisk utvikling av fly og våpen bidro til at det base- og kommandomessige tyngdepunktet for luftoperasjoner i Norge ble skjøvet sørover til Bodø. Og her har det blitt, i alle fall til nå.

I 1995 utkom boka Bodø Hovedflystasjon 1945-1994, i anledning 50-årsjubileet. Forfatter er Per-Inge Utgård. Utgård er pensjonert generalmajor og kan se tilbake på en 40 år lang karriere i luftforsvaret, blant annet som sjef for LV Bodø og Bardufoss. Han tror flyttingen av Bodø hovedflystasjon vil sette dype spor.

– Flystasjonen har betydd mye, både for byen og for Forsvaret. Når det gjelder Bodin leir, har den på en måte vært en egen organisme – med egne forlegninger og operative bygninger – tross at den formelt sett er underlagt flystasjonen og har samarbeidet nært med den. Leiren er også det stedet med størst innslag av rekrutter og soldater. Det er klart at det vil bli et helt annet miljø når den nå flyttes.

Før og nå

Mye har forandret seg på 60 år. For eksempel antall pupper på kasernene. I 1954 var det null jenter i militæret. I dag er rundt to av ti jenter. Innen 2015 er regjeringens ambisjoner at kjønnsbalansen blir fifty-fifty.

En ambisjon som ikke Victoria Edvardsen Birkeland (19) og mange av de andre i førstegangstjeneste er komfortable med.

– På den ene siden tror jeg «alle» hadde hatt godt av et år i militæret. Det virker oppdragende på en, man blir mer selvstendig og får en helt unik ansvarsfølelse – i tillegg til at man lærer masse nytt. På den andre siden vil «organismen» kun fungere godt nok dersom alle delene den er bygget opp av ønsker å være der og er motivert for å bidra til at den fungerer optimalt, sier hun.

På Bodin leir finnes ikke gutte- og jenterom. Her bor man og lever side om side. Kjønn kommer i andre rekke.

– Og sånn skal det være, mener menig Birkeland.

En annen ting som har forandret seg er oppdragenes art.

– Kort oppsummert er dagens oppdrag flere og mer variert, sier luftvernsjef Jørgensen og nevner Obama-besøk i Oslo og internasjonale Nato-oppdrag ytterpunkter.

En ting som imidlertid ikke har forandret seg, er inspeksjonen på rommene om morgenen: Ennå sjekkes hyller for støv og kravene til tellekanter og nypussede sko er absolutte.

Forsvaret

Luftvernbataljon Bodø har hatt forskjellige navn gjennom tidene, men oppgaven har stort sett vært det samme: Oppsetting av operative luftvernenheter og beskyttelse av Bodø hovedflystasjon.

Avdelingen er per nå eneste bruker av Bodin leir, selv om den også fungerer som husly for de menige hos Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan og pendlere. Mange våpensystemer har kommet og gått, pr. nå er det bare NASAMS II som gjenstår. Og selv om framtiden til leiren ennå ikke er spikret, tror Jørgensen at området vil forbli i Forsvarets varetekt i enda noen år.

– FOH vil fortsette å bruke kasernene til sine menige og ukependlere. Jeg tipper at de blir i alle fall til 2020, sier han.

Sørover

Rundt halvparten av dem som i dag er ansatt ved Bodin leir, blir med sørover til Ørland. Noen av dem som er etablert i Bodø må ukependle. Det jobbes iherdig med å f på plass en avtale med flyselskap om en pendlerrute. Oberstløytnanten selv har allerede ukependlet i mange år. Nå flytter han «hjem» til Oslo for godt.

Ambisjonen til 19-år gamle Birkeland var i utgangspunktet å bli helikopterpilot. Men nåløyet er ekstremt lite og de fysiske kravene ekstremt høye så denne gangen kom hun ikke gjennom.

Men hun furter ikke av å bli stasjonert i luftvernbataljonen i Bodø i stedet.

– Her er et vanvittig bra miljø, oppsummerer hun, og avslører at hun skal fortsette å jakte pilotdrømmen etter hun er ferdig i Bodø.

Kulturleiren

Messa i Bodø har hatt rykte på seg for å være den med mest liv. Det kan pensjonert oberstløytnant Harald Anthonsen bekrefte. Han var luftvernsjef i perioden 1983–1988 og er medforfatter av boka om hovedflystasjonen.

– Etter krigen var det ikke mye igjen av Bodø. Befalsmessa på Bodin leir, Garnisonsteateret, ble byens første kino og revyteater hvor mang en kjendis opptrådte, forteller han.

I gjesteboka takker datidens store stjerner for seg, blant disse Jens Book-Jenssen og Leif Juster.

Ennå tilbringer man mye tid sammen, enten man er på jobb eller har fri, selv om Bodin leir ikke lenger kan karakteriseres som byens kulturelle knutepunkt.

– Samholdet her er ganske unikt. En del av årsaken kan være at troppene tilbringer mye tid sammen på tvers av rang, tror oberstløytnanten.

Historie

Birkeland og co. er en del av Batteri 51M. «Batteriet» består av en utskytningstropp og en ildledningstropp. En god miks av gutter og jenter som drives av sunn konkurranse og sterk motivasjon om å bli bedre enn...

– Ørlandet!

Troppen som bor og jobber i Bodin leir i dag begynte førstegangstjenesten med to måneder rekruttskole på Ørland, før turen gikk til Bodø. Når tjenesten avsluttes i mai/juni, skal de opp til «utdanningskontroll» og måle krefter med dem som ble igjen i Trøndelag.

– Bodø har tradisjonelt sett ligget ett steg foran. I år er motivasjonen ekstra sterk til å slå dem.

Batteri 51M er det aller siste i Luftvern Bodøs historie og varsler tidenes dimmefest.

– Målet er å gå ut som historiens beste, konkluderer de.

Kilde: Bodø Hovedflystasjon 1945-1995 av Per I. Utgård.

Artikkeltags