Det meste av Norge er plassert på reservebenken

Forrige gang Norge arrangerte OL, i Lillehammer i 1994, sprakk det opprinnelige budsjettet med flere milliarder kroner.

Forrige gang Norge arrangerte OL, i Lillehammer i 1994, sprakk det opprinnelige budsjettet med flere milliarder kroner. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Journalist Anne Grenersens om OL-medaljens bakside

DEL

Apropos Det er vår plikt å protestere, mente den nå avdøde forfatteren og visesangeren Odd Børretzen.

Den internasjonale olympiske komité (IOC) kan ikke ha hørt etter. For den nekter nemlig norsk idrettsutøvere å gi uttrykk for hva de mener, mens IOC toer sine hender.

Den siste tiden har kritikken haglet mot de olympiske lekers øverste organ, IOC. Den svært omstridte antihomoloven i Russland har vært et hett tema, og under friidretts-VM i Moskva var det flere utøvere som benyttet muligheten til å lufte sitt ståsted rundt saken. Det samme gjorde de norske snøbrettkjørerne, og den lesbiske håndballstjerna Gro Hammerseng.

Stadig flere reagerer, og flere kjente profiler har gått langt i å mene at Sotsji-lekene i 2014 bør boikottes. Ikke minst fordi IOC og det norske medlemmet Gerhard Heiberg (75) har lagt ned forbud mot enhver form for ytringer under OL.

Den nåværende IOC-presidenten, Jacques Rogge, har vært svært vag i uttalelser om hva komiteen vil gjøre med Russlands omdiskuterte lov.

- Ytringsfrihet er selvfølgelig viktig. Men vi kan ikke kommentere loven, sa Rogge på en pressekonferanse i Moskva i starten av august.

Våget han virkelig å ta ordet ytringsfrihet i sin munn?

Heiberg er like vag

- Vårt foreløpige standpunkt er at vi ikke aksepterer noen demonstrasjoner uansett om det er homo, rase, politikk eller religion. Den selvsamme Heiberg var heller ikke særlig fornøyd da den kinesiske opposisjonelle Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010.

Men så hadde jo Kina brukt uhorvelig mange penger på sommer-OL i Beijing i 2008, der Heiberg og de øvrige OL-pampene gjorde sitt til å gi de kinesiske makthaverne legitimitet.

Liu Xiaobo ble for øvrig dømt til elleve års fengsel i 2009.

Dagens internasjonale olympiske komité er kommet i sterk miskreditt. Spørsmål om menneskerettigheter, doping, korrupsjon og pampevelde kaster lange skygger over en organisasjon styrt av et gubbevelde som tiden for lengst har løpt fra.

Med dette som bakteppe håper Heiberg – og OL-tilhengerne – at norske skattebetalere skal ta regningen på mange titalls milliarder kroner for et vinter-OL i Oslo i 2022. Men først skal altså norske idrettsutøvere trues til taushet.

Begeistringen for et OL i Oslo er mildt sagt laber. Det er ikke gnist av entusiasme, bortsett fra hos «nikkersadelen» og de som åpenbart vil tjene gode penger på arrangementet.

Det meste av Norge er plassert å reservebenken. Ikke får vi delta i folkeavstemningen, og de aller færreste får delta i folkefesten. Det blir godstolen og mange timer foran tv-skjermen for de fleste; var det et løft for folkehelsen entusiastene bruker som argument?

For de fleste idrettsutøvere er en olympisk medalje toppen av karrieren. Det er derfor lett å forså frustrasjonen og skuffelsen hvis en boikott av Sotsji blir en realitet. Det sved sikkert også under den internasjonale boikotten av sommer-OL i Moskva i 1980. Men noen ganger er medaljens baksiden den viktigste.

Anne Grenersen, journalist i nyhetsredaksjonen

Styrt av et gubbevelde som tiden for lengst har løpt fra

Artikkeltags