- Det er på tide å snakke og skrive om depresjoner og selvdrap

Siri Gulliksen mener selvdrap må omtales i media, etter Robin Williams' dødsfall.

Siri Gulliksen mener selvdrap må omtales i media, etter Robin Williams' dødsfall.

Artikkelen er over 5 år gammel

Et rop om hjelp kan ha mange former, skriver Siri Gulliksen.

DEL

Apropos Mandag kom sjokkbeskjeden som rystet en hel verden.

Robin Williams, som har fått flere generasjoner til å vri seg i latterkramper, valgte å ta sitt eget liv.

Tenk det; han som var så glad hele tiden ...

Det har ikke skortet på medieoppslag den siste uka. Fra å være Det Vi Ikke Skriver Om, har Robin Williams selvdrap blitt omtalt i all presse, verden over.

Noen er direkte smakløse, som The New York Daily News: De presterte å publiserte en hel førsteside med bilde av Williams onsdag morgen, tapetsert med ordene «HANGED» (skrevet med store feite bokstaver) og groteske detaljer om hvordan han gjorde det. Skammelig.

Men, selv om enkelte medier velger å meske seg i andres ulykke, tror jeg alt i alt at omstendighetene rundt Robin Williams død, kan bidra til å sette søkelyset på et tema som altfor ofte blir tiet i hjel og bevisstgjøre oss på at selv den som utad virker morsom, munnrapp, smilende og omgjengelig, i virkeligheten kan bære på et mørke som eter han opp innvendig.

Det er på tide å snakke og skrive om depresjoner og selvdrap. Det er ikke lett for personer som sliter med depresjoner å kommunisere dette ut.

Selvdrapstanker er ennå et tabubelagt tema. «The trouble with suicide is that no one knows what to say. No one knows how to react. So they smile and wave and attempt distraction ... but they never ever say the word.» beskriver Katie Hurley.

Hun har overlevd to selvdrapsforsøk og mener økt oppmerksomhet og mer informasjon om psykiske lidelser er nøkkelen til å få de stadig høyere selvdrapstallene ned. Et rop om hjelp kan ha mange former.

Det kan man – i etterpåklokskapens navn – dra lærdom av i tilfellet Williams. En stund før han tok sitt liv, deltok han i et radioprogram der han i en monolog på drøye to minutter, snakker på inn- og utpust om periodene han har hatt tanker om å ta livet sitt og detaljert om hvordan han eventuelt skulle gjøre det.

Under hele sekvensen sitter programlederen og ler seg skakk i bakgrunnen. Jeg tror ikke han ser tilbake på det intervjuet som et karrierehøydepunkt i dag.

Selvdrap eller tanker om dette er ikke noe å le av eller ha det moro på bekostning av. Men det er kanskje enda farligere å tie det i hjel. Klart det er vanskelig å vite hva man skal si, finne de rette ordene. Men skal vi tro Katie Hurley og flere andre som har vært gjennom det samme, er det å være til stede og uttrykke empati langt viktigere enn valg av ord.

For en uke siden åpnet det akademiske året på UiN. En statsråd, en ordfører, rektor og direktør snakket i store bokstaver om verdiskaping, boligpolitikk og universitetsstruktur.

Studentleder Mats Myrland derimot, viet talertiden sin til å fokusere på det økende problemet med psykiske lidelser blant norske studenter og trakk fram ensomhet som en risikofaktor.

«Vi har alle et ansvar for at de rundt oss føler seg godt ivaretatt», sa han.

Det er egentlig så enkelt som det.

Siri Gulliksen, journalist i nyhetsredaksjonen

Selvdrap eller tanker om dette er ikke noe å le av eller ha det moro på bekostning av.

Artikkeltags