Denne delikatessen vil ikke Mattilsynet ha

Odd Stenersen lager saltsei til eget bruk. - Det er for jævlig at ungdommen nå til dags vokser opp på boksmat, sier Stenersen som har ei saltseitønne stående. Den flere hundre år gamle mattradisjonen kan dø ut.

Odd Stenersen lager saltsei til eget bruk. - Det er for jævlig at ungdommen nå til dags vokser opp på boksmat, sier Stenersen som har ei saltseitønne stående. Den flere hundre år gamle mattradisjonen kan dø ut. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

- Det er for jævlig at ungdommen nå til dags vokser opp på boksmat!

DEL

En av Saltens mest seiglivede mattradisjoner er i ferd med å dø ut. Det er ikke mulig å oppdrive en eneste saltsei.

Det hjelper ikke hvor mange telefoner Harald Lorentzen i Bofisk tar. Gammelsalta sei eller saltsei til forbruker er ikke mulig å oppdrive.

Til eget bruk

- En av våre lengste og beste mattradisjoner er i ferd med å dø ut. En av grunnene er Mattilsynets strenge regler til produksjon.

- Vi har mistet tilgangen fra småprodusentene rundt om på bygdene. De har rett og slett ikke lov å produsere til annet enn eget bruk, sier Lorentzen, som ønsker å ta opp saken i et bredt fora offentlig.

For å berge mattradisjonen fra Salten.

Slutter

Fiskehandler Åge Paulsen fra Steigen setter blikket i de siste saltseiflakene han har til salgs.

- Det er forferdelig trist det som er i ferd med å skje. Jeg hadde opptil flere leverandører. Nå kan de ikke produsere til mitt behov. Jeg har alliert meg med en av dem. Han må komme til mitt godkjente anlegg for å produsere. Forferdelig tungvint, sier Paulsen på den velkjente Fiskebilen.

Ikke en spord

Kjøpmann Stig Salemonsen på ICA Fauske fortviler. Han har ikke hatt saltsei til salgs i fiskedisken på et halvt år.

- Her er ingen saltsei å oppdrive. Det er trist og vi har daglig kunder som spør etter saltsei, forklarer ICA-sjefen.

- Noe må gjøres, sier Jan Braastad.

Han er grunnlegger av «Gammelsaltseiens venner» og opplever mankoen så alvorlig at klubben vurderer å starte selvproduksjon.

- Vi er en gjeng som møtes fire ganger i året og der hovedretten er gitt på forhånd. Men i det siste har det vært problematisk å få tak i fisk. Det er synd dersom en så forankret mattradisjon og stolthet fra Salten-distriktet skal forsvinne på grunn av et rigid regelverk, sier Braastad.

Trendy mat

Og mens det som før i tiden ble betegnet som husmannskost er blitt trendmat langt utenfor Saltens grenser, må du som forbruker smøre deg med tålmodighet. Med mindre man finner en lokal produsent som er villig til å selge.

Etter å ha lett i regelverket kunne Mattilsynet i går opplyse at ingen kan produsere gammelsalta sei ut fra dagens regelverk.

Selv ikke produsenter med anlegg som tilfredsstiller strenge krav til matproduksjon.

Mattrygghet

- Hovedregelen er at all fisk til matproduksjon skal bløgges ved opptak. Så er det laget unntaksbestemmelser med tanke på spesielle mattradisjoner som saltfisk, som saltsei også er, men da må fisken vaskes før salting, sier konstituert distriktssjef Arnt Inge Berget i Mattilsynet.

- Med andre ord så har saltseien havnet mellom to stoler i regelverket?

- Det er en vinkling. Vårt regelverk er til for å ivareta mattryggheten og det gjør ikke tradisjonell saltseiproduksjon der fisken saltes usløyet og uvasket med mye blod i kar eller tønner.

- Syns du dere gjør nok for å holde liv i gamle mattradisjoner som tross alt har eksistert i over 100 år?

- Det er ikke et spørsmål jeg vil ta stilling til. Mattilsynet har som oppgave å sikre produksjon av trygg mat, sier Berget.

Rar regel

Unntaksregelen for produksjon av ubløgget fisk er altså til for mattradisjonenes skyld.

På spørsmål om hvilken annen ubløgget fisk enn saltsei som produseres, kan ikke Mattilsynet i Bodø svare på det.

Juleansjosen, brisling på boks, er den nærmeste vi kommer.

Men den er ikke omfattet av den samme bestemmelsen.

Salter selv

- Det er for jævlig at ungdom nå til dags vokser opp på ferdigmat, er kraftsalven fra Odd Stenersen.

Pensjonisten bor i saltseiens rike, Saltstraumen. Han er en av få som den dag i dag har en tønne med gammelsalta sei stående i naustet.

Saltsei, rødsei, spekesei, gammelsei og gammelsalta sei. Kjært barn har mange navn. Og nå ser det ut til at tradisjonsretten kan forsvinne fra middagsbordene rundt omkring.

- Det er jeg ikke det minste i tvil om. De oppvoksende generasjonene blir ikke opplært i å lage mat fra grunnen av. Og skal man lage gammelsalta sei trenger man tålmodighet, sier Stenersen.

Selv har han en tønne stående i naustet.

- Jeg lager til eget bruk, og lærte håndverket av min far. Det er god mat, sier han, i det han legger noen fiskestykker utover bordet.

Artikkeltags