- Delelinjen vil gi oljekappløp

Professor Willy Østreng i Ocean Futures og Johan Petter Barlindhaug, nordområdeprofessor og styreleder i North Energy, ser fram til undertegningen av delelinjeavtalen.

Professor Willy Østreng i Ocean Futures og Johan Petter Barlindhaug, nordområdeprofessor og styreleder i North Energy, ser fram til undertegningen av delelinjeavtalen.

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Grenselinjeavtalen for Barentshavet undertegnes til uka. Det blir starten på et oljekappløp, spår ekspertene

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Norge og Russland undertegner grenselinjeavtalen for Barentshavet kommende onsdag. Da blir det også klart hvordan olje- og gassressurser som strekker seg over grenselinjen skal fordeles.

Mange modeller

Professor Willy Østreng i Ocean Futures har fulgt delelinjeforhandlingene i en årrekke. Han tror den geografiske grenselinjen vil være absolutt på petroleumsområdet, og at det vil komme et regime der Norge og Russland må forhandle i hvert enkelt tilfelle dersom olje- eller gassfelt strekker seg over grenselinjen.

– Det er mange modeller for å fordele grenseoverskridende ressurser. Jeg tror vi vil ende opp med samme regime som Norge har praktisert overfor naboland i Nordsjøen, sier Østreng til NTB.

Han tviler på at måten Norge og Island trakk grensen ved Jan Mayen vil være modell for delingen i Barentshavet. Her er Norge og Island enige om en fast fordelingsnøkkel mellom landene dersom det skulle bli gjort funn i et definert fellesområde.

– Jeg tror ikke vi vil se noe slikt i Barentshavet. Ved Jan Mayen var det stormakten Norge som i beste nordiske ånd delte med Island. En slik modell passer ikke den norske holdningen i forhandlingene der vi har lang tradisjon for at vi ønsker å unngå en bilateralisering, sier Østreng.

Ulike regimer

Johan Petter Barlindhaug, som er nordområdeprofessor og styreleder i oljemyggen North Energy, tror heller ikke på en løsning med faste fordelingsnøkler. Petroleumsregimene på russisk og norsk side er så ulike at han er veldig spent på hva den endelige avtalen sier om samarbeidsregimet.

– Det har gått visse rykter om at det skal legges til rette for et nærmere samarbeid, men vi vet ikke mer enn det. Jeg tror det blir en ren grenselinje, men at avtalen i tillegg vil inneholde noen såkalte unifiseringsprinsipper hvor Nordsjø-regimet blir kopiert, sier Barlindhaug.

Han tror det er både i norsk og russisk interesse å få andre vestlige selskaper til å vise interesse for området. En avgjørende forskjell mellom norsk og russisk sokkelregime er de russiske bestemmelsene om at det bare er russiske selskaper, i praksis Gazprom og Rosneft, som kan eie ressursene på sokkelen. Internasjonal oljeindustri er vant til å få eierandeler i ressursene, ikke eierandeler i utbyggingsselskapet slik StatoilHydro og Total fikk på Stockmanfeltet.

– Jeg er mest nysgjerrig på om det vil skje endringer som vil gjøre at man får større deltakelse, sier Barlindhaug.

Kappløp

Han spår at det ganske raskt etter at Stortinget og den russiske dumaen har ratifisert avtalen, vil innledes et kappløp for raskest mulig å avklart hvilke olje- og gassfelt som eventuelt ligger i det som i 40 år var omstridt område i Barentshavet.

Ingen vet i dag hvor mye olje og gass som ligger under havbunnen i de tidligere omstridte områdene som dekker 176.000 kvadratkilometer. Norge og Russland har siden 1975 vært enige om et moratorium som forbød leting og utvinning av olje og gass i området.

Til tross for moratoriet ble det gjennomført russiske seismiske undersøkelser på 80-tallet som antyder at det kan være flere lovende strukturer i området. Statoil har tidligere anslått at det kan være 12 milliarder fat oljeekvivalenter i området. Russiske estimater har vært mye høyere. Det russiske energidepartementet tror at det tidligere omstridte området kan inneholde så mye som 47,8 milliarder fat oljeekvivalenter.

Til sammenligning er det i hele den norske oljealderen til nå tatt ut omtrent 33 milliarder fat oljeekvivalenter olje og gass fra norsk sokkel. (©NTB)

Artikkeltags