Daniel (26) fikk jobb: - Jeg trenger ikke pillene lenger

Daniel Johansens (26) jobb på Peppes Pizza fungerer bedre enn psykosemedisiner.

Daniel Johansens (26) jobb på Peppes Pizza fungerer bedre enn psykosemedisiner. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

For Daniel (26) fungerer jobben på Peppes Pizza mye bedre enn psykosemedisinene. Han er en av flere deltakere i pilotprosjektet «Kom i jobb».

26-år gamle Daniel Johansen har vært plaget med både hørsels- og synshallusinasjoner fra han var liten.

Barndommen beskriver han som slitsom. På skolen ble han mobbet. Først for få år siden ble det satt en affektiv (midlertidig) schizofreni-diagnose.

For to år siden var Daniel så syk at han ble lagt inn på psykisk helse- og rusklinikken i Nordlandssykehuset. Seks måneder senere var han i full jobb på kjøkkenet på Peppes Pizza i Bodø.

Pilotprosjekt

Daniel er en av deltakerne i «Kom i jobb», et pilotprosjekt som har til hensikt å få personer med funksjonsfall ut i ordinert arbeid, i stedet for på trygd, samtidig som de får behandling.

Metoden som brukes er IPS (Individual placement and support). IPS er utbredt som metode i utlandet, men har aldri fått fotfeste i Norge.

- Nå vil forskere se om dens prinsipper også kan fungere i Norge, forklarer Pål Wille Johnsen, som er en av fire prosjektmedarbeidere i Bodø, eller «jobbspesialister» som de kaller seg.

Suksess

Daniel Johansen ble rekruttert til kjøkkenet på Peppes Pizza via sin kontakt i Psykoseteamet. Han begynte i jobb mens han ennå var i behandling. Halvannet år senere kan daglig leder Rolf Hakkim gi metoden tommel opp.

- Frank-Håvard Storvik i Psykoseteamet kom til meg og spurte om jeg trengte folk. Han la alle kort på bordet om Daniels situasjon, men solgte ham samtidig inn som motivert og dyktig, forteller han.

- Til meg sa han: Du e nødd å klæpp dæ for å få dæ jobb, flirer Daniel.

Både arbeidstaker- og -giver får oppfølging underveis.

- Daniel trenger å vite at han kan få rask hjelp hvis og når behovet melder seg. Rolf som arbeidsgiver får hjelp til å forstå hvilke utfordringer Daniel sliter med, forklarer Storvik, men understreker at alle jobbsøkere møtes med «normalforventninger».

Arbeid

Et av kriteriene for å få delta i prosjektet er at man har en psykiatrisk diagnose. Likevel har ingen de fire jobbspesialistene helsefaglig bakgrunn.

- Nettopp fordi vårt primærfokus ikke er på diagnosen, kan vi lettere fokusere på personens muligheter, forklarer Jørn Tvervik, også jobbspesialist.

De ønsker også å trekke fram Nav som en viktig støttespiller og sparringspartner, blant annet gjennom å legge til rette for at overgangen fra trygd til normalt lønnet arbeid skal bli så sømløs som mulig.

Medisin

Kom i jobb-teamet har imidlertid klokkertro på at arbeid er en viktig del av rehabiliteringen, uansett hva man sliter med. Det kan Daniel skrive under på:

- Jeg trenger ikke medisiner lenger. Og det som i hvert fall er sikkert, er at man ikke blir friskere av å ligge hjemme på sofaen og spise tabletter, avslutter han.

Tror mange blir friskere med jobb

Flere får uføretrygd for psykiske lidelser enn for muskel- og skjelettsykdommer. Det viser tall fra Nav. Men vil individuell jobbstøtte føre til at flere med psykiske lidelser finner seg ordinært arbeid?

Beate Brinchmann, stipendiat og psykologspesialist ved Nordlandssykehuset leder Kom i jobb-prosjektet og forsker samtidig på mulige effekter av satsingen. Hun skal også systematisere funnene og dra konklusjoner sammen med andre forskere etter at prosjektet avsluttes i 2016.

Det er Norges forskningsråd som finansierer prosjektet gjennom Folkehelseinstituttet.

- Det er allerede godt dokumentert fra utlandet at IPS er effektivt for å få mennesker med alvorlige psykiske lidelser tilbake i arbeid. Det er også dokumentert at pasienter med alvorlige psykiske lidelser som kommer i arbeid med IPS. opplever bedret selvfølelse, livskvalitet, reduserte symptomer og færre innleggelser, argumenterer Brinchmann.

Men om det metoden vil gi effekt når man forsøker å implementere den i våre vanlige tjenestesystem gjenstår å se.

- Om noen år vil vi ha et bedre kunnskapsgrunnlag og kunne si mer om hvordan vi kan implementere metodikken for å få god effekt, avslutter hun.

Artikkeltags