Anne Stein mistet broren Erik i aids-bølgen på 80-tallet. Først fem uker før han døde fikk familien beskjed om sykdommen.

– Jeg tror han følte samme redsel for aids som resten av samfunnet.

– Han ringte og sa han skulle reise på sykehuset i Bergen, men klarte ikke å si hvorfor. Jeg skjønte jo at noe var galt, han var avmagret. Men vi fikk aldri vite mye han selv hadde visst før han døde, sier Anne Stein.

Lillebroren, Erik Gundersen, ble 28 år gammel. Han var hos søsteren i Bodø, og feiret den siste bursdagen i mai. Så ble han så syk at han ble lagt inn på Haukeland Universitetssykehus i Bergen. 13. august 1989 døde han på infeksjonsavdelingen.

Tørk aldri tårer

TV-serien «Tørk aldri tårer uten hansker», som sendes så NRK1, skapte voldsomme reaksjoner i Sverige. I kveld sendes siste episode på norsk tv. Serien, som er skrevet av den profilerte homofile svenske forfatteren, Jonas Gardell, handler om aidsutbruddet i Stockholm på 80-tallet.

– Å se serien er som å gjenoppleve Eriks liv, sier Anne.

– Hovedrolleinnehaverne er som min bror. Erik kom ut av skapet som homofil, reiste 19 år gammel til en stor by, og fikk endelig leve ut sin kjærlighet. Erik dro til Oslo, Stockholm, København. Der fant han sitt liv, sier forteller storesøsteren.

Bodø

Som en del av en typisk norsk forsvarsfamilie flytter Erik Gundersen mye rundt i Norge. I tre år bodde han i Bodø før familien, i 1976, flyttet til Honningsvåg.

Anne, den eldste av de tre barna, ble igjen og har siden bodd i Bodø. Erik var elev ved Alstad barneskole og Alstad ungdomsskole. Senere kom han ofte til Bodø for å besøke søsteren. Også i mai 1989, for å ferie sin siste bursdag.

I russetiden fortalte Erik at han var homofil. Faren tok det veldig hardt, mens mormoren gikk på biblioteket for å låne bøker om temaet.

– Ingenting ble jo forandret annet enn at familien fikk svar på en del ting, sier søsteren.

Det var fra Honningsvåg moren tok de to minste med seg til hjembyen Stavanger.

Dro ut i verden

Det var her Erik sto fram som homofil, det var derfra han dro som 19-åring ut i verden.

– Den gangen han sto fram ble homofili av flere sammenlignet med pedofili. Det var noe perverst. Jeg vet at også Erik måtte gjennomleve sine fordommer.

Inntil 1972 var sex mellom menn straffbart i Norge. Fram til 1977 var homoseksualitet en sykdomsdiagnose. Fordommene var sterke og enerådende.

Da hiv og aids ble et tema på 80-tallet ble viruset omtalt som homopesten i norsk media. I år er det 30 år siden første hiv-pasienten ble diagnostisert her i landet.

Frykten

Anne Stein hadde mange samtaler med broren om hiv og aids på 80-tallet. Et år før Erik gikk bort, døde også mannen som var den første til å gi aids et ansikt i Norge. Henkie Hauge Karlsen ble bare 31 år gammel. Han døde bare måneder etter at Høyesterett avgjorde at han ble usaklig oppsagt fra en restaurant i Fredrikstad fordi han var hiv-positiv.

Vakker

I storbyene levde Erik sitt liv.

– Jeg tror han tok det helt ut. Han hadde så mye han skulle ta igjen. Han var i miljøer der de kunne leve ut hele seg. Erik og jeg snakket om faren for hiv og aids . Han sa han hadde testet seg, men jeg tror han sa det bare for å berolige oss.

I Oslo jobbet Erik som kelner.

– Han var så vakker, han var så attraktiv, og han elsket å være i sentrum. TV-serien er som å se Eriks liv - og hans død.

Sterke reaksjoner

Da broren døde hadde Anne to barn i barnehage i Bodø. Hun fikk telefon fra barnehagen om at enkelte foreldre hadde reagert.

– Foreldre i barnehagen mente at vi måtte ta ungene ut av barnehagen. Som jeg husker det ble det truet med foreldreaksjon om ungene fortsatte, men på grunn av barnehagens gode håndtering ble dette avverget, forteller hun.

– Jeg opplevde også at en lege på legekontoret jeg gikk til mente jeg skulle hiv-testes. Kunnskapsløsheten var stor – noe den fortsatt er. Det er så fortvilende. Se bare på all ungdom i Bodø som får klamydia. Dette er å spille russisk rullet. Det kunne vært hiv de fikk, en sykdom de aldri blir kvitt, sier hun.

Dobbelt kiste

Erik skulle begraves i Rogaland. På sykehuset ble han lagt i dobbel kiste. De fryktet smitte.

– Vi fikk ikke engang se han i kisten. Det er ufattelig. Men slik var det den gangen, de trodde han kunne smitte andre som var død.

Anne Stein jobber i Bodø som lærer. Hun har i flere perioder sittet for Arbeiderpartiet i bystyret. Historien om broren Erik har hun vært åpen om, men det er første gang hun forteller den i media.

– Det er fortsatt mange som har fordommer. Derfor er det så viktig å fortelle historien til Erik, sier Anne Stein.

Mange sliter

– Flere av mine pasienter formidler ikke til sine barn, foreldre eller venner at de er smittet.

Det sier seksjonsoverlege ved Infeksjonsmedisinskseksjon ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Vegard Skogen.

Det sier seksjonsoverlege ved Infeksjonsmedisinskseksjon ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Vegard Skogen. UNN og Nordlandssykehuset Bodø behandler hivsmittede. Trenden i Nord-Norge gjenspeiler trenden ellers i landet. Det er en økning av nysmittede i det homofile miljøet.

– Den nasjonale trenden er en påfallende økning av hivpositive i gruppen menn som har sex med menn. Mange nydiagnostiserte har et lavt immunforsvar på diagnosetidspunktet som tegn på at de har hatt infeksjonen i mange år uten å ha vært klar over det, sier Skogen.

Normal levealder

Hivpositive lever i dag tilnærmet normal levealder. Men kunnskapen om hvordan hiv smitter er for dårlig, mener Skogen.

– TV-serier som «Tørk aldri tårer uten hansker» er med på å øke kunnskapen. Det er veldig bra.

– Jeg behandler pasienter fra alle samfunnsgrupper, heterofile, homofile, innvandrere, rusmisbrukere. Dette er en sykdom som rammer alle, sier han.

Men fortsatt er det vanskelig for mange å være åpne om smitten.

– Jeg har pasienter som ikke forteller sine barn, foreldre, venner og arbeidskollegaer om sin sykdom. Vi vet også at smittede har større forekomst av angst og depresjon.