200 år med kjærlighet og arbeidplasser har gitt oss 50 000 bodøværinger. Det tok lang tid. Byen brukte 57 år på å nå de første 1000. De siste 10 000 kom i løpet av kun 17 år. Befolkningsveksten kan knyttes til to vekstperioder: den første fra 1860 til 1900 og den andre etter 1950.
Flere årsaker til vekst
Når Bodø passerer 50 000 innbyggere liker vi å tenke på at innbygger nummer 50 000 i vår by er en nyfødt baby. Kjærlighet mellom mennesker avler nye bodøværinger, og fødselsoverskudd er en viktig faktor for befolkningsvekst.
Høyst sannsynlig vil ordfører Ole Hjartøy dukke opp på Nordlandssykehuset med blomster og gave til bodøværing nummer 50 000. Men befolkningsveksten påvirkes i like sterk grad av forholdet mellom innflytting og utflytting. To av byens mest profilerte bodøværinger, Terje Nilsen og Halvdan Sivertsen, er innflyttere som kom til byen med familien i småbarnsalderen.
I de aller fleste tilfeller er innflytting motivert av arbeid, eller ønske om arbeid – og ektefelle og barn følger med. Byens innbygger nummer 50 000 kan altså like så godt være en innflytter/innvandrer som en nyfødt.
Treg start
Det tok lang tid før Bodø, grunnlagt i 1816, nådde 1000 innbyggere. Byen var lenge den minste i Nord-Norge. Ikke før i 1873, midt i «sildetida» kom bodøværing nummer 1000 til. Året etter passerte Bodø folketallet til Vadsø og var ikke lenger lillebror. Ekspansjonen fortsatte fram mot århundreskiftet. Bodø var blant de byer i landet som prosentvis hadde sterkest vekst i siste del av 1800-tallet. I 1900 bodde det 4788, i byen som da var landsdelens nest største by, og som tok innpå Tromsø med stormskritt.
Så flatet veksten ut. Byen stagnerte, og i løpet av 1911 ble den detronisert av Narvik, som ikke var fylt 10 år enda. Stagnasjonen i folketallet fortsatte fram til andre verdenskrig, mens Narvik og Tromsø fordoblet sitt til om lag 10 000.
Eventyrlig vekst
Selv om det gamle Bodø ble utslettet av tyskernes bombing i 1940, var både krigen og gjenreisningstida en grotid. I 1950 var det 7500 «hjemmehørende» innenfor byens grenser. Byene i Nord-Norge var fortsatt små, og landsdelen var i liten grad urbanisert. I Bodin, byens omegnskommune, bodde det i 1950 flere mennesker enn i Bodø. Så startet Bodøs eventyrlige vekst. Rett etter at Bodø Domkirke ble innviet høsten 1956, passerte byen 10 000. Da hele Bodø-halvøya med flyplassen og en liten del av Rønvika ble innlemmet i byen fra 1959, ga det 1300 nye innbyggere.
I 1960 bodde det 12 600 mennesker i byen som hadde vokst med 68 prosent i forhold til ti år tidligere. Bodø hovedflyplass og andre militære etableringer var én årsak til veksten. Men selv om forsvarets aktiviteter både var synlige og ikke minst hørbare, var Bodø mye mer: En allsidig by med handel, transport og offentlig service, sektorer som hver for seg betydde like mye for sysselsettingen som forsvarsvirksomheten. Ikke minst var det mange arbeidsplasser for kvinner sammenlignet med mer ensidige industribyer, som Mo i Rana.
Størst i nord
Bodø fortsatte å vokse, og passerte endelig Narvik og Tromsø som største by i Nord-Norge i løpet av1963. Men hvor lenge kunne byens innbyggere sole seg i glansen? I 1964 slo både Tromsø, Harstad og Mo i Rana seg sammen med sine omegnskommuner. De ble storkommuner og detroniserte Bodø. Vel nok ble nye Rana kommune offisielt ikke regnet som bykommune, men vi vet bedre: Mo i Rana var fortsatt et velfungerende bysamfunn. Det så bodøværingene med selvsyn når de reiste dit på svømmestevne, fotballkamp, korpsstevne eller passerte på vei mot Umbukta og ferie i Sverige. Og her er vi ved kjernen av problemet: Hva er det egentlig vi sammenligner?
Utstrakt byutvidelse
Bodø, Harstad, Tromsø og Mo i Rana hadde lenge «sprengt» sine grenser. Mange hørte egentlig til byen kulturelt og på andre måter, men ble ikke regnet med fordi grensene var for snevre. De gikk på kino i byen, deltok i foreningslivet og hadde ikke minst sitt arbeid der. Politikken var å bøte på dette med byutvidelser. Med kommunereformen på 1960-tallet endret myndighetene strategi til å satse på storkommuner. Byene fikk store ekspansjonsområder, men det betydde også at bosatte i spredtbygde strøk ble byborgere. På grunn av byutvidelsen i 1959 ble ikke Bodø tatt med i første omgang. Men i 1968 slo Bodø og Bodin seg sammen og ble med det Nord-Norges nest største by med 27 575 innbyggere.
I særstilling
Fra da av har Bodø, sammen med Tromsø og Alta, hatt en eventyrlig vekst sammenlignet med resten av Nord-Norge. Sterkere sentrumsfunksjoner innenfor handel, utdanning, helsestell og offentlig virksomhet er noe av årsaken til denne veksten. I løpet av 1973 passerte Bodø 30 000 og i 1997 kom bodøværing nummer 40 000. På nyåret 2005 tok litt over 1000 Skjerstadværinger overgang til Bodø. Med nye innflyttere og nye fødsler passerer Bodø i disse dager 50 000 – for det meste på grunn av kjærlighet og arbeidsplasser.