- Bodø like samisk som norsk

Strides innad. Det finnes ingen tvil om at samisk kultur har en historie i og utenfor Bodø, ifølge fagfolk. ? Men om det «tilhører» pite- eller lulesamer, vet vi ikke, sier historieprofessor Bjørg Evjen. Bodø ligger nemlig på grensen mellom de to områdene. Foto: Tom Melby

Strides innad. Det finnes ingen tvil om at samisk kultur har en historie i og utenfor Bodø, ifølge fagfolk. ? Men om det «tilhører» pite- eller lulesamer, vet vi ikke, sier historieprofessor Bjørg Evjen. Bodø ligger nemlig på grensen mellom de to områdene. Foto: Tom Melby

Av
Artikkelen er over 8 år gammel

Det er nok litt samisk blod i alle nordleningene - mener fagfolk.

DEL

- Det er nok samisk blod i de fleste av oss, sier førsteamanuensis Allan Sande.

Antropologen fra Universitetet i Nordland har fulgt debatten om det samiske skiltet.

Les også: Vil fjerne Båddådjo-skiltet.

Geografi og kultur

Og når det gjelder Bodø og samisk tilhørighet, er han ikke i tvil.

- Det har vært samer her like lenge som det har vært nordmenn. Det er klart at de har vært mindre synlige i bodøområdet enn for eksempel Sørfold og Tysfjord. Mye av grunnen til det, er nok at de er godt assimilert i befolkningen ellers. Bodøfolket består nok av en god blanding, mener Sande.

Les også: Bodø er samenes hovedstad.

Når det gjelder konflikten mellom pite- og lulesamene, tror Sande det dreier seg om det samme stoffet som konflikter ellers er laget av: geografi og kultur.

– Bodø befinner seg midt i skjæringspunktet mellom det pitesamiske og lulesamiske området. Det er to forskjellige kulturer innenfor samme kultur, kan du si. Lulesamene har en annen måte å drive reindrift på enn pitesamene. Og det oppstår lett konkurranse om beiteområder og rettigheter, sier Sande.

I 2003 skrev Avisa Nordland om de fire alternative samiske navnene for Bodø: "Båddådjo", "Buvda", "Budejju" og "Buodo".

Oppvåkning

De siste årene har en gjenopplivning av den pitesamiske kulturen, vært i emning.

I dag er det toppen 50 personer som kan språket, mens rundt 500 snakker lulesamisk.

– Pitesamene vil spre språket og jobber mot en oppvåkning av kulturen, sier Sande.

Professor i historie ved Universitetet i Tromsø, sulisværing Bjørg Evjen, stiller seg bak Sandes uttalelser.

– Hele Salten, Bodø inkludert, er et gammelt, samisk område. Bodø ligger helt sør i det lulesamiske området og grenser til det pitesamiske. I 1900 var det sju prosent samer i Saltstraumen og bare en prosent i Bodø, men om det var pite- eller lulesamer, vet vi ikke, sier Evjen.

Les også: Kranglet om navnet også i 2003.

Artikkeltags