- Det er nok samisk blod i de fleste av oss, sier førsteamanuensis Allan Sande.
Antropologen fra Universitetet i Nordland har fulgt debatten om det samiske skiltet.
Les også: Vil fjerne Båddådjo-skiltet.
Geografi og kultur
Og når det gjelder Bodø og samisk tilhørighet, er han ikke i tvil.
- Det har vært samer her like lenge som det har vært nordmenn. Det er klart at de har vært mindre synlige i bodøområdet enn for eksempel Sørfold og Tysfjord. Mye av grunnen til det, er nok at de er godt assimilert i befolkningen ellers. Bodøfolket består nok av en god blanding, mener Sande.
Les også: Bodø er samenes hovedstad.
Når det gjelder konflikten mellom pite- og lulesamene, tror Sande det dreier seg om det samme stoffet som konflikter ellers er laget av: geografi og kultur.
– Bodø befinner seg midt i skjæringspunktet mellom det pitesamiske og lulesamiske området. Det er to forskjellige kulturer innenfor samme kultur, kan du si. Lulesamene har en annen måte å drive reindrift på enn pitesamene. Og det oppstår lett konkurranse om beiteområder og rettigheter, sier Sande.
Oppvåkning
De siste årene har en gjenopplivning av den pitesamiske kulturen, vært i emning.
I dag er det toppen 50 personer som kan språket, mens rundt 500 snakker lulesamisk.
– Pitesamene vil spre språket og jobber mot en oppvåkning av kulturen, sier Sande.
Professor i historie ved Universitetet i Tromsø, sulisværing Bjørg Evjen, stiller seg bak Sandes uttalelser.
– Hele Salten, Bodø inkludert, er et gammelt, samisk område. Bodø ligger helt sør i det lulesamiske området og grenser til det pitesamiske. I 1900 var det sju prosent samer i Saltstraumen og bare en prosent i Bodø, men om det var pite- eller lulesamer, vet vi ikke, sier Evjen.
Les også: Kranglet om navnet også i 2003.