Bodø er samenes hovedstad

Artikkelen er over 16 år gammel

Bodø er samenes «hovedstad» i Nordland, og bør profilere seg som nettopp det. Og det samiske navnet bør brukes på lik linje med Bodø i offisielle sammenhenger. Det mener Lars Børge Myklevold.

DEL

Myklevold er arkeolog og leder seksjonen for forskning og museal virksomhet ved det lulesamiske senteret Árran på Drag i Tysfjord, og har derfor særdeles god kunnskap om samenes lange historie i Salten.

Får støtte.

Han får støtte for sitt synspunkt av samkonsulent Per-Inge Finnesen i Nordland fylkeskommune.

– Bodø er uten tvil samenes hovedstad i Nordland, selv om det bor flere samer i Narvik-området. Bodø er i den unike posisjonen at byen ligger midt i et fylke med innbyggere som både er nordsamer, lulesamer og sørsamer. Alle tre gruppene finnes innenfor fylkesgrensene.

Ingen prestisje.

Lars Børge Myklevold, som selv ikke er same og som fra tid til annen blir kalt ladde<$> - bumann - av samene i Tysfjord, regner ikke med at Bodø kommer å utnytte begrepet «samehovedstad».

– Dette er lokaliseringen Narvik og Bodø aldri kommer til å krangle om. Det er ingen prestisje eller status knyttet til det samiske i seg selv, med mindre det følger arbeidsplasser og statlige penger med.

Jeg vet ikke om det nødvendigvis vil følge offentlige bevilgninger med en definisjon som «samehovedstad». Poenget mitt er at om det skulle gjøre det, så vil det sikkert gjøre det lettere for Bodø å profilere seg som samisk hovedstad, mener Myklevold.

Flere i Narvik.

Narvik har flere samiske innbyggere enn Bodø. Likevel mener Lars Børge Myklevold at Bodø er den opplagte samehovedstaden i Nordland.

– Narvik har alltid vendt seg bort fra det samiske, og orientert seg mot rallarkulturen. Bodø ligger midt i fylket, og det er til Bodø de fleste samer må enten det gjelder høyere utdanning eller sykehus. Nordland fylkeskommune har sin administrasjon i byen. Det samme har Fylkesmannen.

To navn.

For bumannen Myklevold er det helt naturlig at Bodø har to navn, slik Tysfjord har det, og at skilting foregår på to språk.

– Jeg mener det vil være naturlig at Bodø har to navn, og at skilting foregår på to språk. Det er kanskje sannsynlig at Bodø-navnet har en norrøn opprinnelse, og at det er eldre enn det samiske navnet. Men det er for så vidt irrelevant! Bodø har hatt samisk navn i svært lang tid, et navn som brukes daglig i samisktalende miljøer.

Samme situasjon.

– I Tysfjord er det på sett og vis samme situasjon. Her vet vi imidlertid at navnet Tysfjord er en fornorskning av det opprinnelige samiske Divtasvuodna. Jeg hadde gjerne sett at også det samiske navnet ble brukt. For selv ikke her i Divtasvuodna er det samiske navnet likestilt med det norske, verken som navn på kommunen eller på veiskilt.

Av de fire samiske navnene som er foreslått på Bodø er det bare ett naturlig, nemlig det som brukes i samisk dagligtale, og som er foreslått av Sametinget: Båddådjo. Det er helt unødvendig å konstruere et helt nytt samisk navn på Bodø, mener Myklevold.

To folk.

Lars Børge Myklevold bruker konsekvent betegnelsen nordmenn og samer, men han sier aldri nordmenn og trøndere eller nordmenn og sørlendinger.

– Det skyldes at nordmenn og samer er to ulike folk, også anerkjent av det offisiell Norge. Kong Harald ytret følgende da han åpnet Sametinget 7. oktober 1997: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk - nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie». Denne fraseringen er siden gjentatt bl.a. i ei stortingsmelding, påpeker Lars Børge Myklevold.

Artikkeltags