Telemarksavisa: Månen var ny for en uke siden, det vil si at den ikke har vært synlig fordi den har befunnet seg mellom oss og solen slik at sollyset ikke skinner på den delen av månens overflate som vender mot oss.
– Fordi den har vært ny har vi kun sett en tynn sigd på høyre siden av månen, men denne har nå vokst til å dekke halve månen, og vil fortsette å vokse fram til den blir full 27. juli og i tillegg blir formørket.
Det er science fiction-forfatter og vitenskapsformidler Anne Mette Sannes og astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard som melder hva vi har i vente.
Rekordformørkelse
Denne dagen vil nemlig månen bevege seg inn i skyggen fra jorden og bli totalt formørket.
Når du ser månen stige opp over horisonten litt før kl. 22 fredag 27. juli vil den allerede være formørket, og hoveddelen (totaliteten) av formørkelsen varer rekordlenge, hele en time og 43 minutter.
ENTUSIASTER: Anne Mette Sannes og Knut Jørgen Røed Ødegaard forteller at det er mye fint å se på nattehimmelen en skyfri sommernatt. Foto: Privat
Flere ting på gang der oppe
– Fredag kveld vil Jupiter sees nede til venstre for månen og danne en flott og iøynefallende samstilling. I sør blir også ringplaneten Saturn synlig, om enn noe mindre lyssterk enn Jupiter og Venus. Rundt midnatt kommer også Mars til syne i sør-sørøst, til venstre for Saturn, skriver de i en pressemelding.
– På Mars herjer for tiden en global støvstorm som gjør at Mars har en tydelig gulaktig farge, og i slutten av måneden vil Mars være nærmere jorden enn på 15 år, noe som vil gjøre den til et spektakulært skue på sørhimmelen sammen med den formørkede fullmånen rundt kl. 23 fredag 27. juli, skriver Røed Ødegaard.
Jordformørkelse
– Den 11. august er det derimot Månen som plasserer seg mellom oss og Solen og vi får oppleve en solformørkelse på formiddagen. Dersom du befant deg på månen denne formiddagen ville du ha sett en del av jorden bli formørket – altså en «jordformørkelse».
Skyer og meteorsverm
– Sommernettene er også tiden for lysende nattskyer! Fenomenet kan bare observeres fra områder mellom 45 og 80 grader nord, i skumringslys og kun om sommeren. Skyene befinner seg i et tynt sjikt omtrent 82 kilometer over bakken, nær ytterkanten av atmosfæren. De fleste vanlige skyer ligger til sammenligning lavere enn 12 kilometer, skriver ekspertene.
Og som om ikke dette er nok, 11–12. august inntrer årets flotteste meteorsverm, Pleiadene, med opptil 100–120 stjerneskudd i timen.