ARTICLETITLE

Nye NAV-bygget i Bod?¶.Tom Melby

Nye NAV-bygget i Bod?¶.Tom Melby

Av
Artikkelen er over 6 år gammel
DEL

Uff, jeg prøver ikke å tenke så mye på det. Det er en deprimerende tanke å risikere å bli kastet ut i jobb for tidlig. At det skjærer seg. Jeg er engstelig for å bli avklart uten å være klar for arbeidslivet, sier «Kristina», og legger hendene på magen for å vise hvor det knyter seg.

@Brødtekst m/løs høyre og innrykk:48-åringen har vært ute av arbeidslivet og inne på arbeidsavklaringspenger (Aap) i snart fire år. Det er i utgangspunktet tidsbegrensningen for Nav-stønaden. Men selv om «Kristina» har nådd grensa, er hun usikker på hvor klar hun er for vanlig jobb.

I dag gjør hun en innsats tre dager i uka som kantinemedarbeider for Bodø Industri, samtidig som hun skjøtter en vel så viktig jobb: Å få bukt med de psykiske helseplagene. Det går framover, men det er en svingete vei. Fordi hun opplever seg på vei bort fra det vonde, og vil skjerme familien, ønsker hun ikke å stå fram med fullt navn.

Falt gjennom. «Kristina» er høyskoleutdannet, og hadde en lederstilling innen pedagogisk virksomhet. Drømmejobben ble for tøff, det ble for mye press, stress og ansvar når hun slet psykisk i tillegg. Hun ble sykemeldt, forsøkte å jobbe gradert, men det gikk ikke. Etter 10 år i yrket, opplevde hun å «falle helt nedimellom», for å bruke hennes egne ord.

«Kristina» knytter neven, kampklar.

– Men jeg ville tilbake i jobb, det ga jeg klar beskjed om til Nav.

Veien tilbake går gjennom Bodø Industris prosjekt «Vilje viser vei». Tiltaket gjør at «Kristina» føler seg utfordret, men også møtt på det hun sliter med.

– Jeg har fått tilbake selvtillit, mestringsfølelse og håp. Her er det ok å ha en dårlig dag, man møter forståelse når man har gått to netter uten søvn fordi problemene har vært for store. Da får man kaffe, klem og klapp på skuldra, smiler hun, og legger til:

– På en vanlig arbeidsplass ville jeg falt rett ut av det. Individuell oppfølging og støtte her, har hatt alt å si. Familien min sier at de har fått meg tilbake. Jeg er redd, også på deres vegne, for ikke å takle å gå ut i jobb med det første. Blir jeg syk igjen, rammer det flere enn bare meg, forklarer hun.

Viljeveien. Kristina er fornøyd med møtene hun har hatt med Nav, sier hun har vært heldig.

– Jeg har inntrykk av at mange sitter med negative erfaringer knyttet til Nav. Men at det er en ekstremt arbeidsrettet etat, er blitt særlig tydelig det siste året. Og når politikerne i tillegg snakker om at alle skal ut i jobb, blir det feil for meg. Jeg tenker at alle er like verdifulle, uavhengig av arbeidsevne. Men aktivitet er bra, selv om man ikke passer det ordinære arbeidslivet. Derfor er gode tiltaksplasser, som denne, utrolig viktige.

Men målet til «Kristina» er vanlig jobb, vanlig lønn og vanlige forpliktelser.

Etter hvert.

Tanken på eventuell uføretrygd er ubehagelig, det er ikke der hun er, dit hun vil.

– Det alternativet er trist, rett og slett. Jeg er redd for at mulighetene mine skal forsvinne, at det blir for tøft. Med uføretrygd føler man kanskje seg litt gitt opp, sier hun.

På Bodø Industri er individuell tilpasset bistand i fokus. I «Vilje viser vei»-prosjektet er det i dag åtte personer under arbeidsavklaring som er med. Halvparten er ute i ordinær jobb. Kriteriet for å være med, er at det foreligger en diagnose, og at man er, eller har vært, til behandling.

– Tidsfristene er et uromoment. Brukerne våre trenger ro og økonomisk sikkerhet for å klare å yte, sier avdelingsleder Arne Sivertsen.

Han understreker at de samarbeider godt med Nav, men at de ser brukere bli rastløse, urolige og usikre når framtida er uklar.

– Tidsfaktoren står veldig sentralt i arbeidsrehabiliteringen. Vil Nav pushe noen ut i arbeid for tidlig, argumenterer vi faglig. Og Nav tåler godt en diskusjon. Vi har et godt samarbeid med etaten, men registrerer at det av og til blir litt langt mellom intensjoner og realiteter, mener Sivertsen.

Arbeid, arbeid, arbeid. – Alle våre veiledere skal først og fremst tenke på å få folk ut i jobb fastslår leder i Nav Nordland, Kjell Hugvik. Han møter AN sammen med rådgiver Karin Isaksen Rødelv og avdelingsleder i Nav Bodø, Anniken Hardie.

De står ovenfor utfordringer når om lag 2800 nordlendinger er ferdig med Aap-perioden 28. februar, og medgir det har vært travelt den siste tida.

– Vi har hatt et visst press opp mot deadline nå, for å få alle avklart. Vi burde nok hatt mer ressurser inn på dette tidligere, da hadde kanskje enda flere kommet seg ut i jobb, sier Nav-trioen.

De anslår at rundt halvparten av Aap-mottakerne vil gå over på uføretrygd i en eller annen grad. 27 prosent er allerede avklart uføre.

Statistikken vil gjøre et brått byks nå.

En del Aap-mottakere vil kunne få forlenget ordningen for en tidsbegrenset periode, dersom de oppfyller medisinske unntaksvilkår, eller fremdeles står i utdanningsløp. Andre igjen vil komme seg ut i jobb, men Nav har ikke klare tall på dette i dag.

– Arbeidsavklaringspenger er en begrenset ytelse. Den fordrer for det første nedsatt arbeidsevne, og for det andre en vilje til å komme ut av situasjonen. Når du er tilstrekkelig behandlet og arbeidsutredet, er du ferdig, sier Hardie.

– Aap skal vare i kortest mulig tid. Det er inntil fire år, understreker Hugvik, og viser til forskning: Dess raskere man kommer seg tilbake i arbeidslivet etter sykdom, dess bedre går det, både i jobben og livet. Mennesker trenger jobb for å oppleve mening, mestring og muligheter.

Hele bildet. Hos Nav Nordland og Nav Bodø er de dessuten opptatte av at fylkestallene i utgangspunktet er for høye; nærmere ti prosent av befolkningen i fylket mottar uføretrygd. Det plasserer Nordland i toppen av landsstatistikken.

¬ Må dere ha enda tydeligere fokus på arbeid?

– Ja, det er hundre prosent sikkert. Vi er ikke flinke nok til å vektlegge arbeid, sier Kjell Hugvik.

Den oppfatningen deles ikke fra sosialfaglig hold:

– Jeg er uenig i at Nav ikke i tilstrekkelig grad vektlegger arbeid. Selv om flere med fordel kan komme i arbeid er det blant Aap-mottakere også de med for sammensatte behov eller alvorlig sykdom. Det å komme raskt i arbeid er ikke alltid realistisk. Med Aap har en slått sammen tre ytelser til en, sier førsteamanuensis ved Institutt for Sosialfag på Høgskolen i Oslo og Akershus, Anita Røysum.

Røysum peker på at Aap for de mest sårbare kan bety for tøffe krav og knappe frister, og understreker betydningen av trygghet og forutsigbarhet i et løp som kanskje skal lede tilbake i jobb.

– Det er veldig mye som er bra med Aap, og Nav-ansatte jobber hardt. Det er flott at Nav fokuserer på ressursene til folk. Men man må i større grad se hele bildet, og at hver enkelt sak er ett enkelt menneske. Jeg har forståelse for at mye er vanskelig i Nav. Det falt også ut et «mellomrom» når muligheten til å bli midlertidig ufør forsvant. Den ordningen ga de brukerne som hadde behov for det, mer tid til å komme seg, uten for mange krav og tidsfrister.

Røysum sier at brukerne har fått flere muligheter til eksempelvis kurs og jobbstøtte med Aap, men at hun er kjent med utryggheten blant en del mottakere:

– Man skal stille krav og se ressurser, men det er viktig å ha mer enn én tanke i hodet samtidig, understreker førsteamanuensen, og legger til:

– Det er flott at Nav har tro på folk, men jeg har inntrykk av at arbeidsfokuset noen ganger kan gå på bekostning av annen oppfølging.

Nå skjerpes greiene. Vi spør Nav om det ikke kan bli litt for ensidig fokus på arbeid?

– Nei. Vi lever i et samfunn hvor jobb betyr mye. Standardspørsmålet når vi treffer nye mennesker er jo «hva gjør du?». Vår strategi er arbeid først, ellers mister man fort identitet og sosialt nettverk. Å jobbe er en plikt dersom du er i stand til det, ellers går ikke samfunnet rundt. Ved alvorlig sykdom er ro den riktige løsningen, ellers er arbeid svaret, sier Kjell Hugvik.

– Vi er i for stor grad opptatt av velferdsytelser, Norge er i verdenstoppen der. Oppdraget vårt er klart, supplerer Anniken Hardie.

– Men kan man sette tidsfrister på god helse?

– Du kan så si. Det er nok enklere innen somatikken enn med psykiske lidelser. Men alt vi foretar oss er i samhandling med helsesektoren. God dialog er viktig, og der har vi sikkert et forbedringspotensial, sier avdelingslederen for Nav Bodø, som stiller seg tvilende til Røysums forskning:

– Alt tyder på at å bruke uutnyttet arbeidskraft vil gi økt livskvalitet.

De Nav-ansatte har forståelse for at overgangen blir stor for de mange som skal av Aap, og at flere av brukerne kan oppleve det som vanskelig at oppfølgingen intensiveres i den siste tida før første Aap-tidsfrist går ut.

– Men alle brukere er informert om at arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse, understreker de.

Tro og tilbakefall. Tilbake i de lyse lokalene til Bodø Industrier er akkurat den tanken ubehagelig til stede hos «Kristina». Hun klemmer om kaffekoppen.

Blikket er direkte når hun understreker viljen til å arbeide.

Men tanken på å gå av arbeidsavklaringspenger er tøff. Hun håper hun får en forlengelse, mer tid.

På sikt ønsker «Kristina» å jobbe med ungdom på en eller annen måte, å bruke det hun kan og det hun står for. Første steg er å komme seg ut i en praksis, men hun er usikker på hva og hvor, og hvor mye hun makter.

I løpet av det siste året har hun hatt to tilbakefall av sykdommen, vært sykemeldt fra Bodø Industri. Hun tror på å finne nøklene til hva hun egner seg til gjennom langsom prøving, feiling og erfaring.

– Når man blir sjuk, skjer det dramatiske endringer i livet. Det er tøft ikke å mestre det man er utdannet til og er glad i. Og det er krevende å komme seg tilbake. Det er umulig å sette en dato for når jeg er helt klar, jeg er ennå usikker på hvor mye jeg tåler.

«Kristina» sammenligner å bli bedre med å være på biltur: Man kan i teorien regne ut hvor lang tid det tar å komme seg fra A til B. Men man vet aldri om man kommer til å punktere, eller gå tom for bensin. 48-åringen håper hun rekker fram til stedet hvor relevant praksis venter snart.

– Da jeg gikk inn i Aap fikk jeg tilbakemelding om at jeg ikke hadde det travelt. Nå føler jeg at jeg har det, og er redd det kan bli katastrofalt for meg. God, psykisk helse lar seg ikke ramme inn av tidsfrister, uansett hvor sterkt jeg ønsker å bli en helt normal arbeidstaker.

Jeg må skynde meg langsomt.

@$:

Arbeidsavklaringspenger (Aap):

Ÿ Rettighetsytelse innført i 2010, som fordrer minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne.

Ÿ Tidsbegrenset, med en egentlig makstid på fire år.

Ÿ Det første «kullet» når maksgrensen i utgangen av februar. I alt gjelder dette 39 300 nordmenn.

Ÿ Tall til nå peker på at 41 prosent som har gått ut av ordningen, er kommet i jobb. 44 prosent er uføretrygdede.

Ÿ Erstatter yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Ÿ Skal sikre arbeidstakere inntekt i perioder hvor de på grunn av sykdom/ skade trenger bistand for å komme i arbeid.

Ÿ Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra Nav.

Kilder: Arbeids- og sosialdepartementet, arbeidslivinorden.org, Morgenbladet nr. 2/14

Arbeidskraftreserven i Nordland:

Ÿ Nav anslår at opptil 30 000 mennesker i fylket kan jobbe mer.

Ÿ Arbeidsstyrken er i dag ca. 122 000 av 238 000 innbyggere (sysselsatte og helt ledige)

Ÿ Arbeidskraftreserven består av uførepensjonister (18 600), alderspensjonister (40 000), AAP-mottakere (7600), sykepengemottakere (7500), helt ledige (3600), delvis ledige (1800), arbeidssøkere på tiltak (700) og sosialhjelp (6700).

Ÿ Tallene baserer seg på at mottakere av ytelsene kan være inne i flere ordninger samtidig.

Kilde: Nav Nordland

Artikkeltags