Olsen er kriminolog, sosionom og lektor.
- Jeg kjenner denne saken godt og ønsket også å være til stede i retten da den ble behandlet der. Det ville også Anita og Kumar, og advokaten deres. Men det ville ikke barnevernet, av en eller annen grunn.
Jeg forlot frivillig for ikke å forstyrre rettssaken, sier hun.

Samler på urett.
- I faglig sammenheng samler jeg nå på saker hvor folk føler seg urettferdig behandlet og mishandlet av barnevernet. Jeg har flere slike saker på bordet mitt og har planer om å gjøre noe med dem.
Det er mange skjebner, mye ulykke og avmakt, men ingen som er så groteske som den historien Avisa Nordland forteller for tiden.
- Du sier mishandlet av barnevernet?
- Det er den følelsen mange har, at det foregår lyssky virksomhet bak dørene.
- Til barnevernet i Bodø?
- Ja.

Forstår det.
- Hva tror du selv om det?
- Jeg er ikke i tvil om at alt ikke er som det skal være. Misforstå meg rett. Det er mange som gjør en god jobb for barns beste på et felt som er vanskelig.
Men jeg hører hva folk forteller meg. De lyver ikke om de følelsene de har. Det er ekte opplevelser.
Mange kvier seg for å oppsøke barnevernet i Bodø. Det kan jeg godt forstå, sier Randi Olsen.

Nifst.
- Barnevernet mener at Anita Lundli og Sarvan Kumar ikke er egnet som foreldre. Mor har gjennomgått en test hos psykolog, slik også Svanhild Jensen i Troms har gjort. Testen forteller fagfolkene at de ikke er egnet som foreldre. Jeg synes dette er nifst, sier Olsen.
- Det tegner noen perspektiver som kan bli vanskelig for noen og en hver. Se for deg en framtid der mor og barn møter hos helsesøster til vanlig kontroll, og plutselig må gjennom en IQ-test.
Hva og hvem skal avgjøre om vi er egnet som foreldre? Og hva forteller en diskutabel IQ-test om hvordan vi fungerer som mor eller far? spør Randi Olsen.

Har ikke tid til å vente

Anita og Kumars advokat Anne Fladvad vil ikke vente på en anke i barnevernsaken.
- Jeg registrerer at kommuneadvokaten i Bodø har anket Salten tingretts dom som slår fast at barnet skal tilbakeføres sine biologiske foreldre.
Jeg kjenner ikke grunnlaget for anken og vil sette meg inn i det. Men det er klart at også vi vil gå til retten og be om foregrepet tvangskraft, sier Fladvad.
- Det betyr at vi krever at barnet skal tilbakeføres til foreldrene sine uavhengig av ankesaken. Jeg tror ikke kommunen trenger å kreve oppsettende virkning for tingrettens dom, fordi en anke ikke gjør den dommen som foreligger, rettskraftig, sier Fladvad.
- Spekuleres det i en anke fra kommunens side?
- Det går i alle fall tid før lagmannsretten kan beramme saken og behandle anken. Selv om barnevernsaker skal prioriteres, har jeg ikke noe håp om at en ankesak kan komme opp på denne siden av sommeren.
Hålogaland lagmannsrett har et tettpakket program og vår sak tar tid. Tingretten brukte fem dager, sier Fladvad.
- Mens tiden går blir det lille barnet eldre?
- Det er akkurat det. Barnet har vært ti måneder i fosterhjem. Jo lenger tid som går, desto vanskeligere kan det bli for retten å flytte barnet. Det er derfor vi må be om handling nå, sier advokat Fladvad.