14 år og stolte rånebåt-eiere

Artikkelen er over 14 år gammel

"Bølgen" og "Måken" durer rundt øyene i Helligvær. Det er 14-åringene Marius Rånes og Kim Olsen som er ute og råner. Med hver sin nyinnkjøpte sjark.

DEL

– Det var ikke en dag for tidlig å få seg båt, forsikrer Marius som har punget med 20.000 kroner for "Bølgen". Det vil si – foreløpig er det foreldrene som har stått for det meste av betalingen, men Marius skal bidra etter hvert. Kim sin sjark, "Måken", kostet 5000 kroner.

– Og jeg har kjøpt den selv, understreker Kim. De to 14-åringene flirer litt når de tenker på hva åttendeklassinger i byen hadde sagt til at de brukte alt og mer til av sparepenger for å kjøpe seg hver sin velbrukte 25 fots sjark.

– De hadde nok lurt på hva som var vitsen.

Båtmas.

Men for Marius og Kim er svaret opplagt:

– Vi har alltid vært interessert i båt og alltid drømt om båt. Det var en pine å vente. Til slutt ble mamma helt tullete i hodet av å høre på båtmaset, vedgår Marius. 1. mai var det slutt på pinen. Da var "Bølgen" hans.

– Siden har pappa bygd nytt styrehus, og jeg har jo hjulpet til.

Kim forteller at etter at kamerat Marius var blitt båteier, var ventetiden knapt til å holde ut for ham selv. 19. mai var "Måken" på plass.

– Hva er det som er så artig med båt?

– Det er mye du kan gjøre med dem. Fiske, pusse på dem, tullkjøre....

Ut og råne.

Kim viser fram styrehuset og legger fram planer. For båten må pusses på, holdes ved like og dessuten må det monteres utstyr. Musikkanlegg.

– Musikkanlegg?

– Ja, selvsagt. Det er jo rånebåter. Ungdommene i byen har sine mopeder, og vi har båter. Det blir en del tullkjøring. Motorene er billige i drift, sier Marius og forteller om hvordan han skal ligge på taket og sole seg når det blir litt varmere i luften. Noen kan muligens bli invitert med på en tur.

– Hvem da?

– Det er hemmelig.

Båten først.

– Hvor ofte er dere i båten?

– Pr. dag, mener du? Tja, tre-fire ganger kanskje. I går var jeg ute og kjørte fire ganger. Og hvis det er vind og dårlig vær en dag, springer jeg ned og ser til båten med en gang. Dagene er blitt ganske annerledes. Nå er det båtene vi tenker på, forteller Marius. Han innrømmer at sjarkeieieren har overtatt litt for eleven.

– Det har nok gått litt utover skolearbeidet. Men husk på at vi nettopp har fått båtene. Vi blir sikkert ikke like ivrige hele tiden...

Både Marius og Kim er båt- og fiskevante fra de var små.

– Tenker dere å bli fiskere?

– Ja, regner med det, nikker begge to. Og Helligvær blir bostedet. Kim bodde i byen for noen år siden, men savner aldeles ikke det livet.

– Her har vi frihet. Og sjøen.

Tid for damer.

Marius sin "Bølgen" er bygget i Helligvær av i 1972, Kims "Måken" på Hemnesberget i 1972.

– Det er litt rart at båtene som de hadde til livsverk er blitt leketøy for oss, sier Marius ettertenksomt. Men de unge rederne har ikke tenkt bare å tullkjøre. Litt juksefiske blir det også. De skal søke om å få ungdomskvote, først for å levere på Landego, men til høsten blir det sannsynligvis igjen fiskemottak på Helligvær. Men nå i starten blir det mest råning. Innimellom tar de seg turer til de ulike øyene som utgjør Helligvær. Marius tøffer av gårde til bestemor og bestefar på Storsørøya. Og om litt – når de behersker båten enda bedre – blir det bybesøk. De har krasjet litt i flytebrygga, men ikke mer enn man må forvente, mener 14-åringene.

– Men om to år flytter dere til byen for å gå på videregående. Hva da?

– Ja, det blir sikkert artig det og. Vi er kanskje ikke like gira på båtene om to år.

– Hva skal dere gjøre i byen i stedet?

– Se på damer.

Artikkeltags