10 år med blodslit, tårer, depresjon, frykt, smerte og angst

Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

Tirsdag skal styret i Helse Nord bestemme om traumeenheten i Bodø skal bestå.

Monica Sørensen, og en rekke andre traumepasienter, fortsetter å kjempe.

- Vi skal protestere til siste slutt. Selv tror jeg det har gått prestisje i denne saken. Helse Nord våger ikke å innrømme at vedtaket i Nordlandssykehuset, om nedleggelse, var feil, sier hun.

- Vi kommer til å protestere utenfor Helse Nords lokaler tirsdag.

Uavklart

Det var i november i fjor at Nordlandssykehusets styret vedtok å legge ned enhet for traumebehandling i Bodø.

Da ble det så mye rabalder og bråk at styret i Helse Nord ønsket å gå nye runder.

Da saken skulle behandles i styret i Helse Nord i mars, ble den utsatt. Tirsdag står saken igjen på styrekartet.

Toppsjef i Helse Nord, Lars Vorland, har igjen foreslått å avvikle enhetene og flytte tilbudene til lokale distriktspsykiatriske sentre.

Protest. Mental Helse i Nordland har gått kraftig ut mot nedleggelse.Det samme gjør overlege Gunnar Wøllo Egeberg, spesialist i psykiatri og overlege ved Enhet for traumelidelse i Bodø

Begge kritiserer Nordlandssykehuset og Helse Nord for manglende brukermedvirkning.

- Hårreisende

Overlege Wøølo Egeberg mener også at sykehuset har feilinformert om forholdene ved traumeenheten. – Det er hårreisende. Nordlandssykehuset beskriver enheten som vaklende. Dette må avvises. Det er rett og slett ikke sant, sier overlegen til an.no.

Søksmål

Engasjerte pasienter, med Monica Sørensen i spissen, vurderer å saksøke Helse Nord om traumeenheten legges ned.

Juristen de har snakket med er advokat Edmund Asbøll i Oslo.

Til an.nosier Asbøll at han ikke er engasjert i saken, men bedt om å gi et juridisk råd.

- – Men man kan ikke saksøke på grunn av et politisk vedtak.?Først må en skade inntreffe, sier han.

Mental Helse Nordland gikk søndag kveld ut med en pressemelding der de skriver at de har stor respekt for brukernes beslutning og støtter deres valg om søksmål som både modig og reflektert.

Ber om en avklaring

Klinikksjef Trude Grønlund ved Psykisk helse og rusklinikk i Nordlandssykehuset sier til AN at hun nå håper det blir en avklaring under styremøte i Helse Nord tirsdag.

- Nå må vi få en beskjed. Det er veldig tungt for pasienter og ansatte å få saken utsatt igjen.

Avisa Nordland har framlagt kritikken fra pasientene for henne.

- Jeg syns det er unaturlig å polemisere med pasienter gjennom avisen. Vi forsøker å ivareta pasientene på en best mulig måte, sier hun.

På kritikken om manglende brukerinvolvering, fra Mental Helse i Nordland og overlege Gunnar Wøllo Egeberg, svarer Grønlund følgende:

- Dette er konkret feil. Saken har vært behandler i brukerutvalget i Nordlandssykehuset og det regionale brukerutvalget til Helse Nord. Der har Mental Helse representant. Regionalt fagråd for psykisk helse for voksne har vært delaktig i prosessen. Det regionale brukerutvalget har også hatt en representant i arbeidsutvalget til Helse Nord. Denne representanten kom fra Mental Helse,sier hun.

- Overlege Gunnar Wøllo Egeberg mener dere har fremstilt traumeenheten feil overfor Helse Nord.

- Jeg kjenner meg ikke igjen i denne kritikken, sier Grønlund.,

Hun sier at det største problemet for klinikken er mangel på menneskelig ressurser.

- Vi har ikke nok leger. Vi har 16,5 overleger i klinikken, men har hjemler til 42 overleger. Vi har vanskelig med å rekruttere. Vi har ikke menneskelige ressurser til å gi hver diagnose en egen enhet. De aller sykeste traumepasientene vil fortsatt få et tilbud sykehuset, men vi overfører kompetanse til Salten Distriktpsykiatriske senter ved å overføre ansatte fra traumeenheten. Dette er fornuftig bruk av ressursene, sier Grønlund som nå håper på en endelig avklaring.

Sterkt leserbrev

Marianne Finstad, bosatt i Bdoø, er traumepasient.

Før styret i Helse Nord skulle behandle saken på sitt forrige styremøte i mars, skrev hun et leserbrev som sto på trykk i Avisa Nordland.

Her forteller Finstad om sine opplevelser som traumepasient og hvorfor det er så viktig å beholde enheten i Bodø.

Her kan du lese hele leserbrevet som sto på trykk i Avisa Nordland 25.mars i år.

Hvorfor spesialavdeling?

Det er her snakk om blant annet seksuelle overgrep, omsorgssvikt, fysisk og psykisk vold. Det er snakk om komplekse traumer da krenkelsene har vart over år, og fra tidlig alder. Langvarig og gjentatt traumatisering, som fysiske, psykiske og seksuelle overgrep gjennom barneår, påvirker menneskers utvikling på en rekke områder.

Vi skiller mellom gjentatte påførte traumer og enkeltstående traumer. Gjentatte påførte traumer i barndommen kan være knyttet til utvikling av sensitivitet for stress og til utvikling av blant annet psykoser, og andre alvorlige psykiske lidelser. I tillegg har traumatiserte ofte store fysiske smerter og plager etter vold og overgrep.

Et annet til nå lite kjent symptom er dissosiativ lidelse som blant annet gir seg utslag i hukommelsesvikt, frafall av bevissthet, stemmehøring og vanskeligheter med nærhet til andre mennesker. For noen uker siden ble Rapport om vold og voldtekt i Norge lagt frem av Nasjonalt kunnskapssenter, om vold og traumatisk stress.

Denne viser ganske nedslående resultat når det gjelder vold og voldtekt. Relasjonstraumer er som ordet tilsier, traumer påført i nære relasjoner til tillitspersoner i familie eller andre myndighetspersoner. Komplekse relasjonstraumer er ikke enkeltstående hendelser. Relasjonstraumer er tsunamien som inntreffer daglig. Det stopper ikke, og barnet kommer ikke i trygghet selv når det blir voksen.

For mange er det ubegripelig at barn blir utsatt for denne typen krenkelser.

Et grunnleggende element i de seksuelle overgrepene er at en voksen søker å tilfredsstille sine seksuelle behov på bekostning av dette barnets behov.

Det er den brutale sannheten.

Og behandle slike komplekse sammensatte traumer er ikke noe man kan lese seg til, det trengs å møte et viss antall pasienter over tid og en trenger et stabilt skolert fagmiljø av en viss størrelse som gir god kollega veiledning.

En spesialisert avdeling er nødvendig for de sykeste som må skjermes for å kunne ta i mot denne behandlingen som virkerJeg har selv levd med traumer og senskader fra disse hele mitt liv. Den dagen brikkene falt på plass ble mitt liv både et våkent evig mareritt, og en begynnelse på å lege noen dype sår.

Jeg kan fortelle om 10 år med blodslit, tårer, depresjon, frykt, smerte og angst.

Jeg har vært så redd store deler av tiden at jeg ofte håpet at jeg ikke skulle våkne dagen etter.

Men det gjorde jeg, dag etter dag.

Nå er jeg veldig glad for jeg valgte kampen for å leve.

Dette er påførte skader og sykdom, og jeg forlanger den beste behandlingen for denne uretten som er påført meg og andre.

Jeg har fått god hjelp både lokalt og på Modum Bad.

I dag har jeg et godt liv. Jeg er redd, men ikke hele tiden.

Jeg har ikke hatt alvorlige dype depresjoner på snart tre år. Jeg har flashback, og de er skremmende, men jeg skjønner dem for det meste av tiden

Jeg har mareritt, men de er sjeldnere.

Jeg faller «bort», men blir bedre og bedre på å takle triggere som er utløsende.

Alt dette fikk jeg hjelp til å klare, fordi jeg var innlagt og etter hvert trygg nok til å forstå at de kunne og ville hjelpe meg. Noen gikk veien med meg, og når jeg falt bøyde de seg å fanget meg opp. Det har kostet, og prisen for andres ondskap må jeg leve med livet ut.

Jeg bærer en sorg som er tung. Jeg har mine begrensinger som andre tar som en selvfølge.

Jeg har jobbet beinhard, og dette arbeidet vil aldri ta helt slutt. Men viktigst av alt, jeg bærer ikke lengre andres skam på mine skuldre. Den er lagt der den hører hjemme, hos overgriper.

Marianne Finstad

Artikkeltags