Nettavisen: Det flommer ikke over med positive nyheter for norsk økonomi. Selv trauste Statistisk sentralbyrå (SSB) forventer en «moderat nedgang» i norsk økonomi. Det betyr at det vil kunne fortsette å stramme seg for norske forbrukere.

For i tillegg til økte renter, og forventninger om at de skal enda høyere opp, kommer økte strømpriser og matpriser. Enkelte steder kommer også økte avgifter, og mange kan oppleve økt skatt som konsekvens av prisveksten.

Samtidig som SSB forventer høyere matvarepriser, som allerede har steget med 12,7 prosent, mener enkelte at denne indeksen kan være noe overdrevet og ha ført til for høye renteøkninger.

Les mer: – Strømprisen i kroner kan bli høyere enn Aps oppslutning i prosent

Bruker makt for å hente gjelda

Noe som merkes ekstra sterkt for dem med lavere inntekter, er imidlertid inkassosystemet.

Der har det vært en ekstrem økning det siste halvåret, som gjenspeiler at flere sliter med å få endene til å møtes. Ifølge de siste tallene er økningen i inkassogjeld blant nordmenn på omtrent 50 prosent på seks måneder.

Nordmenn har nå totalt 115 milliarder kroner i inkassogjeld.

– Dette er virkelig dramatiske tall, sier Geir Grindland i Inkassopartner, et inkassobyrå i Kristiansand.

Les også: Erna med knockout: – Nok en sjokkmåling

Det siste kvartalet har antallet utleggsforretninger, altså at en namsmann benytter tvang for å få inn pengekrav, økt med 2000. Bare i oktober alene var det tinglyst 7160 utleggsforretninger.

Tusenvis av nordmenn mottar hver måned nye krav som blir tvangsinndrevet, og i stadig større grad.

Les også: DNB-kunder fikk feilaktig oppgradering til «eksklusive» Saga: – En menneskelig feil

Dette kommer på toppen av en enorm økning i inkassogjeld, som tyder på at stadig flere nordmenn er nødt til å bruke sparekniven brutalt for å få budsjettet til å gå opp.

– Skyhøye strømregninger og renteøkninger på kort tid får selvsagt konsekvenser. Nå merkes det hos lavinntektsfamilier og småbarnsfamilier med vanlig inntekt, som har mye utgifter, sier Geir Grindland i Inkassopartner til Nettavisen.

– Mange klarer ikke betale lege

Han har studert tallene nøye og spår at økningen i inkassogjeld blant nordmenn, som har nådd over 115 milliarder kroner, vil i neste steg føre til tvangsinndrivning. Og om det ikke snur og gjøres kraftige grep, vil det kunne føre til at flere er nødt til å tvangsselge bolig, hytte og andre eiendeler.

Dette har påvirket nordmenns privatøkonomi i 2022

Strømprisen har vært skyhøy store deler av landet, noe Camilla Kokkersvold og familien fikk merke da de fikk en strømregning på 18.000 kroner for oktober. Gjennom 2022 har nordmenn fått økte kostnader generelt. Inflasjonen har ført til høyere priser på både mat og andre varer og tjenester. har blitt mye dyrere For eksempel økte prisene på en rekke matvarer med 20 til 30 prosent.

Fra oktober 2021 til oktober 2022 økte konsumprisindeksen med 7,5 prosent, ifølge SSB.

Konsumprisindeks og inflasjon

  • Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester som etterspørres av private husholdninger bosatt i Norge.
  • Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon.

  • Inflasjon er vedvarende vekst i det generelle prisnivået. Inflasjon er det samme som et fall i verdien av penger, det vil si at man får mindre varer enn før for en bestemt pengesum. For eksempel vil verdien av sparepengene dine falle mer jo høyere inflasjonen er.

  • Norges Banks mål for årsvekst i konsumprisene over tid, er nær 2 prosent.

  • Norges Bank viktigste hjelpemiddel for å holde inflasjonen stabil er styringsrenten. Styringsrenten i Norge er renten som bankene får på sine innskudd i Norges Bank opp til et fastsatt beløp.

  • Jo mer stabil inflasjonen er, jo lettere er det å foreta riktige beslutninger om blant annet sparing, lån og rente.

  • Høy inflasjon gjør det dyrt å sitte med penger siden disse stadig taper sin reelle verdi. Når inflasjonen er høy, er den som regel variabel. Variabel inflasjon skaper usikkerhet ved at husholdningene og bedriftene blir usikre på fremtidige inntekter og utgifter.

  • Lav og stabil inflasjon bidrar til en effektiv fordeling av ressursene i en markedsøkonomi.

  • Inflasjonen bør imidlertid ikke bli for lav. Det har blant annet sammenheng med at strukturen i økonomien er i utvikling og at det kan være nominelle stivheter slik at der er vanskelig å senke nominelle priser og lønninger.

Kilde: SSB og Norges Bank

Samtidig førte krigen i Ukraina til at prisene på både råolje og raffinerte produkter gikk til himmels, og bensinprisen har vært opp mot 30 kroner literen. Dieselprisen har imidlertid i flere perioder ligget høyere enn bensinprisen, selv om normalen over tid har vært at diesel har vært rundt én krone lavere på grunn av lavere avgifter.

Samtidig begynte rentene å stige kraftig i starten av året, og det var da ventet at styringsrenten kunne komme opp i 2,5 prosent innen utgangen av 2023. Det vil kunne gi en boliglånsrente på fire prosent. Men allerede i november i år satte Norges Bank opp styringsrenten til 2,5 prosent. Det er det høyeste nivået siden 2009.

Norges Bank har antydet en boliglånsrente neste år på 4 til 4,5 prosent, samtidig som det er spådd høye strømpriser i 2023.

– Vi ser at mange er nødt til å prioritere å betale strømregningen, men sliter med de andre regningene. Med andre ord er det alt fra kommunale avgifter til lege og netthandel som nå går til inkasso. De som nå sliter prioriterer ikke det, fordi strømmen kan stenges - og folk klarer seg ikke uten strøm, det sier seg selv, sier Grindland.

Les mer: Strømprisene faller markant - positive tegn fremover

I selskapets estimater vil det bli en videre kraftig økning i inkassogjeld, og at fra 31. juni til årets slutt vil inkassogjelden ha økt med omtrent 50 prosent. Men denne økningen vil fortsette videre, mener han.

– Vi frykter dette vil føre til en stor økning i tvangssalg av boliger og hytter, nå som vi ser at flere utleggsforretninger går med pant i eiendom. Det er ingen tvil om at det vil bli trangt for langt flere i den kommende tiden, sier han.

– Bekymrer meg veldig

I en e-post bekrefter Namsmannen i Finnmark at det er økt pågang med saker. Det gjelder alt fra saker hvor folk får hjelp med gjeldsordning til at det blir tvangssalg av hus, eller namsmannen kommer og henter snøscooter eller bilen. Den samme trenden gjelder i flere andre fylker.

– Vi har økt saksmengde, sier namsmann Tommy Sneve i Finnmark.

Forbrukerøkonom i Storebrand, Cecilie Tvetenstrand synes det er trist å høre at det er en slik utvikling.

– Det bekymrer meg veldig. Erfaringsmessig er det slik at hvis folk hadde turt å be om hjelp tidligere, så hadde mange av de sakene blitt ordnet. Men det er mye skam over økonomiske problemer. Så prøver folk å finne løsninger selv, og da blir det ofte kredittkort og forbrukslån - og det kommer altfor ofte bare på toppen av det hele, sier hun til Nettavisen.

Hun viser til en undersøkelse Storebrand hvor en av fire nordmenn oppgir å hatt såpass alvorlige økonomiske problemer at det har gått utover deres mentale helse.

Les også: Sp-topp får kraftig rekyl etter riking-kommentar: – På tide å se seg selv i speilet

Forbrukerøkonomen har klare anbefalinger til hva folk bør gjøre om de kommer i en slik situasjon.

– For folk som eier bolig er det både avdragsfrihet og utvidelse av lånetiden. Men det er også mulig å be om betalingsutsettelse. Altså at man ikke betaler i noen måneder, for å få tiden til å gjøre opp. Altfor ofte er det slik at folk vet ikke at banken kan hjelpe med slikt, sier hun til Nettavisen.

Les mer: Nå er skattekortet her: Dette bør du sjekke

– Men hvis man har betalingsanmerkninger og ikke nødvendigvis eier bolig, så er det vel ganske vanskelig?

– Ja. Da er det gjeldsrådgiverne hos NAV, og det er også en del av inkassoselskapene som har begynt med gjeldsrådgivning. Men det er lurt å få noen som er upartisk inn til å vurdere, understreker hun.