Vil SV seg sjøl så ondt at partiet velger en ny partileder som i snart 9 måneder har fronta nei til våpenhjelp til Ukraina som sin fanesak?

Det er grunn til å stille spørsmålet etter at fleire i SV, deriblant Nordland SVs fylkesleder Åshild Pettersen, ønsker Kirsti Bergstø som leder etter Audun Lysbakken.

Våpenleveranser fra Norge og andre vestlige land har vært helt avgjørende for at Ukraina har klart å stå imot den russiske invasjonen. Uten denne våpenhjelpa ville Putin ha lyktes med slette Ukraina fra kartet.

Det er også våpen fra Norge og vesten som har gjort det mulig for Ukraina å frigjøre områder som ble okkupert av Russland i den første fasen av invasjonen. Sist helg kunne vi alle se hvilke gledesscener som utspilte seg i byen Kherson etter at de russiske okkupantene var jaga ut.

Slike gledesscener ville vi aldri ha fått oppleve om Kirsti Bergstø, nestleder og stortingsrepresentant i SV, hadde fått gjennomslag for sitt syn om å nekte Ukraina våpenstøtte. Da hadde det vært helt andre scener vi hadde måttet bivåne: Et Ukraina som var opphørt å eksistere som sjølstendig land. En triumferende Putin som ville kunngjøre at hans «militære spesialoperasjon» var krona med seier. Ei ukrainsk befolkning som måtte leve under Russlands jernhæl. Og et Europa som skalv av frykt for hvilket land som ville havne i hundkjeften til Putin ved neste korsvei.

Bergstø har forsøkt å selge inn sitt nei til å hjelpe Ukraina med våpen som om det skulle representere en solidaritetmed ukrainerne. Den 7. april i år, etter at et flertall i SVs landsstyre hadde vedtatt å støtte norsk våpenhjelp, kom ho med følgende uttalelse:

«Å vise solidaritet med Ukraina innebærer også å gjøre selvstendige vurderinger av hva slags støtte man skal gi.»

Det ukrainske folket med president Volodymyr Zelenskyj i spissen har ikke på noe tidspunkt etterspurt slike vurderinger. Det de har etterlyst, er våpen for å kunne forsvare seg.

Bergstø har også fabla om at Norge som naboland til Russland var i posisjon til å opptre som en fredsmegler. En meglerrolle som ville bli forskusla om vi leverte våpen og dermed – i hennes verden – «involverte oss i krigen».

Det er lov å være både naiv og virkelighetsfjern. Men en politiker som holder seg med slike forestillinger, og som svikta grovt i det kanskje mest avgjørende øyeblikk i Europas historie etter andre verdenskrig, bør ikke premieres med det høyeste partivervet i SV.