I mai framstilte kommentator i Nordlys Tone Angell Jensen i et innlegg i Nordnorske debatt flyttingen av flyplassen i Bodø som en flytting av ei flystripe til en kostnad på 7 milliarder kroner – en helt uakseptabel bløff. Bodøfobien i Nordlys følges nå opp i et innlegg i AN av Skjalg Fjellheim, redaktør i samme avis. At en bløff gjentas gjør den ikke mer sanndruelig. Faktum er at totalkostnaden er 6,3 mrd. inkl. ny riksvei og ny helikopterbase. Dette fordeler seg med 1,85 mrd. som Avinor egenfinansierer, 1,3 mrd. kjøpes lokalt fra staten, mens det statlige bruttobidraget er 3,1 mrd. som da gir et netto statlig bidrag på vel 2 mrd. når salgsinntekten av areal er fratrukket.

For Bodø og landsdelen er fordelen med et stort utviklingsareal nært bysentrum og nært et landsdelsknutepunkt udiskutabel. Risikoen lokalt ligger i hvordan byutviklingen over tid kan finansieres. Dette er alt besvart positivt ved at Bodø kommune og Nordland fylkeskommune allerede har konkludert at fordelene er større enn de lokale kostnadene, og at de av staten engasjerte kvalitetsutredere har konkludert med at deres «vurdering er at de lokale myndigheter kan ta på seg risikoen ved å utvikle en ny bydel, gitt at de opprettholder stram økonomistyring i årene framover og ikke planlegger urealistiske scenarioer for befolkningsvekst.»

For staten Norge blir vurderingen om merkostnadene i frie midler står i et rimelig forhold til de framtidige fordeler som samfunnet oppnår ved etablering av en ny bydel – nært bysentrum og nært et landsdelsknutepunkt. Russlands angrep på Ukraina har medført et helt nytt element i denne vurderingen. Eller som Torbjørn Bongo i Norges Offisersforbund sa det i 2012: «Er enbaseløsningen smart?» Vil flybyen Bodø få en ny forsvarsrolle? En helt ny tobaseløsning med likeverdige baser er likevel neppe trolig. Men planene om å legge alle flyene i en kurv har fått et skudd for baugen – Sverige har beholdt 3 baser, (Skaraborg, Blekinge, Norrbotten), Finland 3, (Rovaniemi, Tammerfors, Kuopio) og Danmark 3 (Karup, Skrydsrup, Ålborg).

I tillegg er Sverige og Finland på vei inn i Nato. Det gir et helt nytt utgangspunkt for planlegging av vårt forsvarskonsept. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen uttalte nylig at et mulig førstehåndsangrep i nord måtte stagges med fly og droner. Å få fram hærstyrker vil pga. avstandene nødvendigvis ta tid. Ørlandet ligger sør for flybasene i Rovaniemi og Norrbotten. Bodø ligger nord for. Hvilken Natorolle vil vår hovedbase på Ørlandet få i en slik situasjon – aksjon østover, sørover? Langt nord for Ørlandet vil det for Nato dels være essensielt å sikre tilførsel av militære forsyninger til kystlinjen og dels å kunne møte Kolas luftstyrker og ubåter. Ved en evt. kriseoppseiling vil en utplassering av et antall av våre F-35 i Bodø som en støtte/reservebase være gunstig, en base som gir kortere reaksjonstid, lengre rekkevidde mot nord og lenger operasjonstid enn hovedbasen.

En støttebase vil trenge fasiliteter for tanking, ammo og vedlikehold. Bodø har alt dette. Men en slik støttebase må ha muligheter for tidvis trening. F-35 støyer dobbelt så mye som F-16. En flytting av rullebanen er derfor en nødvendighet. Hvilken gevinst kan en regne for gjenbruk av en komplett flybase som Bodøs? Med mulighet for høy beredskap i form av smeltere og mottak av store transportfly. Steinar Skogstad har nylig i et innlegg i AN vist til at i hovedsak vil kostnaden for flyttingen dekkes av verdien som skapes gjennom fornuftig gjenbruk av kampflybasen i Bodø. Sammenlignet med prisen for oppgraderingene på Evenes (10 mrd.?) og Ørlandet (40 mrd.?) gir dette et samfunnsmessig vinn-vinnresultat for en funksjonell støttebase og en miljøgunstig stor ny bydel.