Gå til sidens hovedinnhold

«Ny by ny flyplass» er mye mer enn et byggeprosjekt

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Med prosjektet «Ny by ny flyplass» har Bodø kanskje eller kanskje ikke gapt for høyt. Saken skal diskuteres under Lytring 9. mars, når et panel av eksperter med ulike perspektiver barker sammen i Stormen bibliotek. Et av spørsmålene som legges fram er: Blir det grønt og ressursvennlig eller mer forbruk og vill vekst?

Det er et betimelig spørsmål å stille, når et norsk byutviklingsprosjekt finner sted. Ifølge rapporten The Circularity Gap Norway av Circular Economy og Sirkulær Norge er kun 2,4 prosent av Norges materialbruk sirkulær, noe som er en utfordring, spesielt når vi ligger helt i verdenstoppen når det gjelder forbruk per innbygger. Byggebransjen står alene for rundt 20 prosent av avfallet som blir generert, og under 30 prosent av dette blir resirkulert. En ny statistikk fra SSB viser at i Norge kommer nesten to millioner tonn avfall fra byggeaktiviteter, hvorav en tredjedel kommer fra nybygging. Derfor er det avgjørende å legge til rette for at byggebransjen kan bli mer sirkulær og at ressursene forblir i bruk lengst mulig. I den forbindelse har byene en sentral rolle, siden de ikke bare bruker store mengder materialer og energi, men også fordi store byutviklingsprosjekter innebærer en økning i byggeaktivitet. Kan byggingen av Bodøs nye bydel bli annerledes?

I det EU-finansierte prosjektet CityLoops er Bodø en av sju europeiske byer som skal demonstrere innovative løsninger for mindre materialbruk og økt gjenbruk. Bodø skal vise hvordan nye verktøy, ny teknologi og nye prosesser for avfallsreduksjon, gjenbruk og resirkulering skal sikre en overgang fra forbruk til gjenbruk for Ny by – Ny flyplass-prosjektet. Og Bodø har virkelig gapt høyt: 230 000 tonn løsmasser fra det militære flyplassområdet skal gjenbrukes.

Størrelsen på Bodøs nye byutviklingsprosjekt skiller seg ut fra demonstrasjonsprosjektene i de seks andre byene. De er rett og slett mye mindre i kompleksitet og fysisk omfang. Det finnes flere fordeler med prosjekter som utgjør en passe, lettygd munnfull. De er lettere å påvirke, lettere å kontrollere. Bodøs giganttugge er vanskelig å få oversikt over, de involverte aktørene er mange og verdikjedene uoversiktlige. Skulle imidlertid Bodø lykkes med sin gjenbruksambisjon vil det kunne skape nye sirkulære arbeidsplasser lokalt og ettertraktet kunnskap med global relevans. Da kan Bodø vise vei og bidra med sårt tiltrengte sirkulære løsninger for en materialtørst global bygge- og anleggsbransje.

En sirkulær by handler om mer enn bare gjenbruk av materialer. Til sjuende og sist handler det om livskvaliteten til borgerne. Det betyr at det jobbes med å redusere negative miljøpåvirkninger, beskytte biologisk mangfold og fremme sosial inkludering. Bytteringer for klær og verktøy i nabolaget, bildeling og kompostering av husholdningens matavfall til bruk i grønnsakshagen er også sirkulær økonomi. Ikke alle innovasjoner må være high-tech for å redusere økologisk fotavtrykk. Slike aktiviteter bidrar til å bygge fellesskap, fremme helse og sørge for sosial bærekraft.

En utfordring for forskere er å måle hvor sirkulær byen egentlig er. I CityLoops har Nordlandsforskning ansvar for å utvikle en metodikk for å måle effekten av byene sin innsats for økt sirkularitet. Ut fra en helhetlig tankegang har vi utviklet et sett med indikatorer for å måle en lang rekke effekter. Indikatorene måler ikke bare sirkularitet i byenes materialstrøm. Like viktig er det hvordan de legger til rette for mindre material- og energibruk, og mer gjenbruk. For eksempel hvordan byene bruker dialog og medvirkning til å finne de innovative sirkulære løsningene og hvilke sirkularitetskrav de setter til offentlige innkjøp. Vi ønsker også å måle effekten på samfunn og miljø. Hvordan påvirkes luftkvalitet, støy eller klimagassutslipp? Og til slutt, hva er effekten på innbyggernes livskvalitet, sosial inkludering eller tilgangen på sirkulære arbeidsplasser? En kompliserende faktor er når målkonflikter oppstår. Hva om en ny teknologi kan redusere materialbruken, men gir økte klimagassutslipp?

Dette er en av mange problemstillinger CityLoops-teamet skal jobbe med i de neste tre årene, i gapet på Bodøs gigantiske byutviklingsprosjekt.

Kommentarer til denne saken