Det finnes andre kirkelige ledere i kirken enn biskopen: i lokale sogneråd, i kirkelige fellesråd, i bispedømmerådet og i ulike kirkelige administrasjoner lokalt og regionalt. Alle er nødvendige, ingen er til overs, men biskopen er når alt kommer til alt, bispedømmets viktigste leder. Biskopen skal samarbeide med proster og bispedømmeråd, med sin stab og lede prestetjenesten i bispedømmet. Biskopen har dessuten et eget tilsynsansvar, som eksklusivt er tillagt ham eller henne.

Hvem blir biskop?

Det eneste formelle kravet for å bli biskop i DNK, er at man har kvalifikasjoner som gjør at man kan vigsles til prest. Det er forståelig ut fra synspunktet om at biskopens embete i vår kirkelige tradisjon er et forkynner-embete, men det er uforståelig når man vet at det bare er 12 biskoper i DNK, noe som tilsvarer ca. 1 % av alle prester i kirken. Man må kunne kreve mer av en biskop enn av en vanlig menighetsprest.

I dag er veien til å bli biskop slik: først er man prest, så blir man prost, og så kan man bli biskop. Av de 12 biskopene i DNK, har 10 gått denne veien. De to andre, Oslo biskop og preses (ledende biskop), har ikke det. Det er for øvrig de to biskopene som har teologisk doktorgrad, den høyeste akademiske grad man kan oppnå ved et universitet.

Mange kandidater

Til Sør-Hålogaland bispedømmeråd kom det denne gangen over 80 forslag på ulike kandidater. Bispedømmerådet har nominert fem. Fire av de fem har erfaring som prest og prost i ett av de to nordligste bispedømmene. Med over 80 navn på listen, mange av dem svært gode kandidater, er det overraskende at hele fire av fem av de innstilte kandidatene har sin praksis fra nord. Det tyder på at d e t har blitt tillagt litt for stor vekt av bispedømmerådet, og har blitt et eget kvalifikasjons-kriterium. På en utenforstående virker det som om «vi må ha en som kjenner landsdelen»- argumentet har slått for sterkt igjennom, men det sies ikke eksplisitt.

Vi får ikke vite hvorfor ikke noen av de andre foreslåtte kandidatene ble valgt blant de fem, og vi får heller ikke vite hvorfor akkurat de fem som ble valgt, ble valgt. Den femte kandidaten som bispedømmerådet har innstilt, har en allsidig praksis, og har i tillegg teologisk doktorgrad, noe som jeg anser for å være en styrke for en biskop.

Det arbeides nå for at en sjette kandidat skal tilleggsnominertes. Han er nordfra, har doktorgrad i teologi, er professor ved Universitetet i Oslo, men er også prest. For å bli tilleggsnominert kreves det at han får minst 100 stemmer fra tre ulike prostier. Blir han tilleggsnominert, vil man stå igjen med seks kandidater.

Før Kirkerådet (KR) tilsetter ny biskop, skal mange uttale seg om kandidatene: menighetsråd, prester, andre vigslede kirkelige ansatte, alle proster i DNK, ungdomsråd, Ungdommens kirkemøte, Samisk kirkeråd, representanter for kirkelige utdanningsinstitusjoner bl.a.

KR skal til slutt, etter stemmegivning, samle seg om tre kandidater. Det sitter 16 personer i KR. Den som får flest stemmer av de tre kandidatene, blir ny biskop i Sør Hålogaland.

Mange har uttalt seg om hvem som bør bli ny biskop på sosiale medier. Noen har lagt vekt på at han eller hun må ha kjennskap til samenes situasjon i nord. Det er viktig, men når det er sagt, bør man tilføye at av de 30 STN-områdene (samiske områder) i Nord-Norge ligger bare tre i Sør-Hålogaland bispedømme. De andre 27 STN-områdene ligger i Nord-Hålogaland bispedømme. Biskopen i Sør-Hålogaland skal være biskop for a l e som bor i Sør-Hålogaland bispedømme, også for den samiske minoriteten, men ikke bare for den.

Bisperollen

Å være biskop i dag er krevende. Det stilles store krav til den som blir ny biskop, og det bør være slik. Biskopen skal kunne forkynne evangeliet på en god måte, lede prestetjenesten, samarbeide med prostene og kirkelige råd, inspirere lokalmenighetene, kunne kommunisere godt med folket i nord og være teologi-faglig sterk slik at han eller hun kan delta i offentlige samtaler om tro og viten, om sekularisering, om ny-ateismen, om kirkens rolle i en ny tid etc. Den som har en teologisk doktorgrad vil normalt være bedre rustet til dette enn den som ikke har en tilsvarende teologisk fordypning. Jeg håper derfor at folk i nord verdsetter at man har minst en, og kanskje to kandidater med teologisk doktorgrad, og gir Kirkerådet mulighet til å velge mellom dem og en lokal prost fra nord når valget skal tas. Etter mitt skjønn trenger Bispemøtet å styrke sin teologiske kompetanse.

Sitter KR igjen med valget mellom tre lokale proster, hvorav ingen har teologisk doktorgrad, vil det sende et signal fra DNK til resten av samfunnet om at teologisk dybdekunnskap ikke er viktig for kirken.

Godt valg!