Første halvdel av oktober var meget gode dager for Norske Samers Riksforbund (NSR). Den 16. oktober publiserer Ságat deler av et brev som distrikts- og digitaliseringsminister, Linda Hofstad Helleland (H), har sendt til «Samisk parlamentarisk råd» (SPR). Her fremgår det at regjeringen arbeider med sikte på «undertegning og ratifikasjon av det fremforhandlede utkastet» til Nordisk samekonvensjon. I brevet inviteres «Sametinget til å gi sin tilslutning til det paraferte konvensjonsutkastet slik at dette arbeidet kan starte».

Linda Hofstad Helleland deltok på Sametingets plenumsmøte 15. oktober. Her opplyste hun at regjeringen tar sikte på å sende Sametinget «et oppdatert utkast» til lovforslag om plikt for statsapparatet, fylker og kommuner å konsultere Sametinget og «samiske interesser».

Den 7. oktober opplyser regjeringen i en pressemelding at regjeringens nordområdemelding vil være klar innen utgangen av året og opplyser samtidig at "Det samiske perspektivet står sentralt i nordområdepolitikken". «Vi urfolk må være med når avgjørelser som gjelder våre regioner blir tatt. Og vi vil ha en nøkkelrolle», sa sametingspresident Aili Keskitalo til delegatene på Arctic Frontiers konferansen i Tromsø 2015. Og en nøkkelrolle fikk hun.

For i 2016 opprettet regjeringen et nytt «møtested» mellom regjeringen, politisk ledelse i de tre nordligste fylkeskommunene og Sametinget. Formålet er «videreutvikling og samarbeid om nordområdepolitikken». Blir samekonvensjonen og konsultasjonsplikten bærebjelkene i regjeringens nordområdepolitikk? Høyres partiprogram «Vi tror på Sápmi» om Sametinget i inneværende stortingsperiode, gir legitimitet for å reise spørsmålet. Vil programmets marsjordre «Sápmi inn i fremtiden» være retningsgivende for nordområdepolitikken?

Det er ikke bare på det nasjonale planet at NSR har skaffet seg definisjonsmakt. Lederen for Nordkalottfolket i Sametinget, Toril Bakken Kåven, beskriver i et leserinnlegg i Avisa Nordland den 6. oktober, NSRs påvirkningskraft overfor Ap’s og Sp’s grupper i Sametinget. Hun tegner et bilde av hvordan NSRs tankekvern dominerer disse to gruppers tenkemåte.

(Bakken Kåven kunne jo i samme slengen tatt med leder og nestleder i Troms og Finnmark fylkesråd, Bjørn Inge Mo (Ap) i permisjon fra ledervervet i Ap i Sametinget og Anne Toril Eriksen Balto (Sp) som politisk rådgiver for Sametingsrådet).

For å forstå NSRs definisjonsmakt i det norske samfunnet, kan det være opplysende å søke tilbake til år 2005 da Bondevik II-regjeringen med kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H) fremmet og fikk vedtatt konsultasjonsavtalen som hun og sametingspresident Sven-Roald Nystø (NSR) hadde signert. Avtalen bygger på Sametingets planverk 1998-2001: «(..) Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig.” Med konsultasjonsavtalen legger regjeringen Bondevik maktutøvelse i hendene på NSR; - en ensidig avtale som tilrettelegger for maktdeling med etnopolitiske nasjonalister.

Det er også viktig å ha med seg at NSR i begynnelsen av 1990-tallet endret strategi fra språk og kultur til strategisk satsing på makterobring. Med sin liststrategi, har NSR skaffet seg innpass i offentlige organer og halvoffentlige organisasjoner i inn- og utland, hvor premisser til norske myndigheters politikkutvikling klekkes ut. Dette er NSRs kontakt- og nettverk for myndighetspåvirkning og makterobring:

«Avdeling for samer og nasjonale minoriteter» (SAMI) i Kommunal- og moderniserings-

departementet. Etnopolitisk relaterte lover som skiller på etnisitet. Statsministerens kontor (SMK) og nyutnevnte statsråder. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) («kompetansesenteret for urfolks rettigheter» (Gáldu) er integrert i NIM). Nordisk samekonferanser og Samerådet, tidligere Nordisk Sameråd. Samisk forum for domstolene. Den Norske Kirke. Nord-Hålogaland bispedømmeråd. Sør-Hålogaland bispedømmeråd. Nidaros bispedømmeråd. Samisk kirkeråd. Sametingssystemet: Sametingsrådet. 8 kontorer, 16 språksentre. Innmeldte i Sametingets valgmanntall som sitter i kommunestyrer og fylkesting. Samisk parlamentarisk råd (SPR), representanter for sametingene Finland, Sverige og Norge. Samiske organisasjoner i Russland, Sverige og Finland. Sametingsrepresentasjon i internasjonale urfolksorganisasjoner. Barentsrådet i Barentsregionen. Samisk høgskole. Samisk senter ved UiT (Tromsø og Alta). Samiske veivisere. Kommuner i Sametingets språkforvaltningsområder. Kommuner og fylkeskom-muner med samarbeidsavtaler med Sametinget. Samisk råd i kommuner og fylker. Utpekte saksbehandlere for «samiske saker» i kommuner, fylker og i statsapparatet. Sannhets- og forsoningskommisjonen. NRK Sápmi. NRK-kanalene. Redaksjonelle riksaviser. Kartverket. Store Norske Leksikon (SNL). NSR-sympatisører i organisasjoner og politiske partier. Nordisk Råd. Foreningen Norden. Norges Naturvernforbund. Kommunenes Sentralforbund. Reguleringsutvalget for fiskeriene. UiO. Likestillings- og diskrimineringsombudet. Helse Nord RHF. Fjordfiskernemda. Sametingets rett til å utpeke styremedlemmer i en rekke organisasjoner, institusjoner; Nasjonalparker, Regionale råviltnemder. Kringkastningsrådet.

Konstruksjonen urfolk og ILO-169 er nøkkelkortet som åpner dører. Nøkkelkortet kombinert med unntak for innsyn i arbeide med samepolitiske saker i statsapparatet (offentlighetsloven §19), sikrer at makterobringen kan skje i det stille.

«Det samiske perspektivet» står altså sentralt i nordområdepolitikken til regjeringen hvor lovfestet konsultasjonsplikt og Nordisk samekonvensjon synes å bli bærebjelkene i utformingen av politikken. For hvorfor skal kun Sametinget og ikke kommuner, fylkeskom-muner, næringsliv og saksrelevante organisasjoner bli hørt om det oppdaterte forslaget til konsultasjonsplikt og utkastet til nordisk samekonvensjon? Begge «reformene» vil få dramatiske konsekvenser for livet i nordområdene i Norge; - i Sápmi, ifølge regjeringen.

Går også disse forslag til «reformer» gjennom, betyr det avskilting av folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting, diskriminering av majoritetsbefolkningen og overkjøring av folk som i århundreder har bidratt i samfunnsbyggingen uten å kreve politisk og økonomiske særordninger. Før UD setter sluttstrek for arbeidet med nordområdemelding, bør UD tenke nøye gjennom om hvor lurt det er å sette til side «FNs rasediskrimineringskonvensjon» https://www.regjeringen.no/contentassets/099c01568a0e4ecaa8ac606847fd7542/rasediskrimineringskonvensjonen.pdf