Gå til sidens hovedinnhold

Norske Samers Riksforbund vinner i nordområdepolitikken?

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Første halvdel av oktober var meget gode dager for Norske Samers Riksforbund (NSR). Den 16. oktober publiserer Ságat deler av et brev som distrikts- og digitaliseringsminister, Linda Hofstad Helleland (H), har sendt til «Samisk parlamentarisk råd» (SPR). Her fremgår det at regjeringen arbeider med sikte på «undertegning og ratifikasjon av det fremforhandlede utkastet» til Nordisk samekonvensjon. I brevet inviteres «Sametinget til å gi sin tilslutning til det paraferte konvensjonsutkastet slik at dette arbeidet kan starte».

Linda Hofstad Helleland deltok på Sametingets plenumsmøte 15. oktober. Her opplyste hun at regjeringen tar sikte på å sende Sametinget «et oppdatert utkast» til lovforslag om plikt for statsapparatet, fylker og kommuner å konsultere Sametinget og «samiske interesser».

Den 7. oktober opplyser regjeringen i en pressemelding at regjeringens nordområdemelding vil være klar innen utgangen av året og opplyser samtidig at "Det samiske perspektivet står sentralt i nordområdepolitikken". «Vi urfolk må være med når avgjørelser som gjelder våre regioner blir tatt. Og vi vil ha en nøkkelrolle», sa sametingspresident Aili Keskitalo til delegatene på Arctic Frontiers konferansen i Tromsø 2015. Og en nøkkelrolle fikk hun.

For i 2016 opprettet regjeringen et nytt «møtested» mellom regjeringen, politisk ledelse i de tre nordligste fylkeskommunene og Sametinget. Formålet er «videreutvikling og samarbeid om nordområdepolitikken». Blir samekonvensjonen og konsultasjonsplikten bærebjelkene i regjeringens nordområdepolitikk? Høyres partiprogram «Vi tror på Sápmi» om Sametinget i inneværende stortingsperiode, gir legitimitet for å reise spørsmålet. Vil programmets marsjordre «Sápmi inn i fremtiden» være retningsgivende for nordområdepolitikken?

Det er ikke bare på det nasjonale planet at NSR har skaffet seg definisjonsmakt. Lederen for Nordkalottfolket i Sametinget, Toril Bakken Kåven, beskriver i et leserinnlegg i Avisa Nordland den 6. oktober, NSRs påvirkningskraft overfor Ap’s og Sp’s grupper i Sametinget. Hun tegner et bilde av hvordan NSRs tankekvern dominerer disse to gruppers tenkemåte.

(Bakken Kåven kunne jo i samme slengen tatt med leder og nestleder i Troms og Finnmark fylkesråd, Bjørn Inge Mo (Ap) i permisjon fra ledervervet i Ap i Sametinget og Anne Toril Eriksen Balto (Sp) som politisk rådgiver for Sametingsrådet).

For å forstå NSRs definisjonsmakt i det norske samfunnet, kan det være opplysende å søke tilbake til år 2005 da Bondevik II-regjeringen med kommunal- og regionalminister Erna Solberg (H) fremmet og fikk vedtatt konsultasjonsavtalen som hun og sametingspresident Sven-Roald Nystø (NSR) hadde signert. Avtalen bygger på Sametingets planverk 1998-2001: «(..) Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig.” Med konsultasjonsavtalen legger regjeringen Bondevik maktutøvelse i hendene på NSR; - en ensidig avtale som tilrettelegger for maktdeling med etnopolitiske nasjonalister.

Det er også viktig å ha med seg at NSR i begynnelsen av 1990-tallet endret strategi fra språk og kultur til strategisk satsing på makterobring. Med sin liststrategi, har NSR skaffet seg innpass i offentlige organer og halvoffentlige organisasjoner i inn- og utland, hvor premisser til norske myndigheters politikkutvikling klekkes ut. Dette er NSRs kontakt- og nettverk for myndighetspåvirkning og makterobring:

«Avdeling for samer og nasjonale minoriteter» (SAMI) i Kommunal- og moderniserings-

departementet. Etnopolitisk relaterte lover som skiller på etnisitet. Statsministerens kontor (SMK) og nyutnevnte statsråder. Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) («kompetansesenteret for urfolks rettigheter» (Gáldu) er integrert i NIM). Nordisk samekonferanser og Samerådet, tidligere Nordisk Sameråd. Samisk forum for domstolene. Den Norske Kirke. Nord-Hålogaland bispedømmeråd. Sør-Hålogaland bispedømmeråd. Nidaros bispedømmeråd. Samisk kirkeråd. Sametingssystemet: Sametingsrådet. 8 kontorer, 16 språksentre. Innmeldte i Sametingets valgmanntall som sitter i kommunestyrer og fylkesting. Samisk parlamentarisk råd (SPR), representanter for sametingene Finland, Sverige og Norge. Samiske organisasjoner i Russland, Sverige og Finland. Sametingsrepresentasjon i internasjonale urfolksorganisasjoner. Barentsrådet i Barentsregionen. Samisk høgskole. Samisk senter ved UiT (Tromsø og Alta). Samiske veivisere. Kommuner i Sametingets språkforvaltningsområder. Kommuner og fylkeskom-muner med samarbeidsavtaler med Sametinget. Samisk råd i kommuner og fylker. Utpekte saksbehandlere for «samiske saker» i kommuner, fylker og i statsapparatet. Sannhets- og forsoningskommisjonen. NRK Sápmi. NRK-kanalene. Redaksjonelle riksaviser. Kartverket. Store Norske Leksikon (SNL). NSR-sympatisører i organisasjoner og politiske partier. Nordisk Råd. Foreningen Norden. Norges Naturvernforbund. Kommunenes Sentralforbund. Reguleringsutvalget for fiskeriene. UiO. Likestillings- og diskrimineringsombudet. Helse Nord RHF. Fjordfiskernemda. Sametingets rett til å utpeke styremedlemmer i en rekke organisasjoner, institusjoner; Nasjonalparker, Regionale råviltnemder. Kringkastningsrådet.

Konstruksjonen urfolk og ILO-169 er nøkkelkortet som åpner dører. Nøkkelkortet kombinert med unntak for innsyn i arbeide med samepolitiske saker i statsapparatet (offentlighetsloven §19), sikrer at makterobringen kan skje i det stille.

«Det samiske perspektivet» står altså sentralt i nordområdepolitikken til regjeringen hvor lovfestet konsultasjonsplikt og Nordisk samekonvensjon synes å bli bærebjelkene i utformingen av politikken. For hvorfor skal kun Sametinget og ikke kommuner, fylkeskom-muner, næringsliv og saksrelevante organisasjoner bli hørt om det oppdaterte forslaget til konsultasjonsplikt og utkastet til nordisk samekonvensjon? Begge «reformene» vil få dramatiske konsekvenser for livet i nordområdene i Norge; - i Sápmi, ifølge regjeringen.

Går også disse forslag til «reformer» gjennom, betyr det avskilting av folkevalgte i kommunestyrer og fylkesting, diskriminering av majoritetsbefolkningen og overkjøring av folk som i århundreder har bidratt i samfunnsbyggingen uten å kreve politisk og økonomiske særordninger. Før UD setter sluttstrek for arbeidet med nordområdemelding, bør UD tenke nøye gjennom om hvor lurt det er å sette til side «FNs rasediskrimineringskonvensjon» https://www.regjeringen.no/contentassets/099c01568a0e4ecaa8ac606847fd7542/rasediskrimineringskonvensjonen.pdf

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.