Gå til sidens hovedinnhold

Norsk matberedskap er avhengig av kloke hoder i din kommune

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Under pandemien har vi opplevd sårbarhet på flere måter. I en utfordrende tid med korona og nedstengning har vi fått kjenne på at matberedskap og selvforsyning også angår oss.

I året som har gått har vi sett at byråkratiet har hatt en viktig rolle. Folk flest har trolig fått øynene mer opp for hvor viktig det er med god fagekspertise i offentlig forvaltning.

Blant kommunenes mange samfunnsoppgaver, vil vi løfte fram det viktige arbeidet landbruksforvalterne i kommunen gjør.

Stort og bredt ansvar

De overordna politiske målene for landbruket er å sikre økt bærekraftig matproduksjon i hele landet, arealforvaltning og videreutvikling av næring innenfor jordbruk, skogbruk og trenæring.

Kommunene har ansvar for forvaltningen av mange lover og økonomiske virkemidler på landbruksområdet. Det fordrer kompetanse og kapasitet å håndtere alle saksområder som lokal landbruksforvaltning har ansvar for.

Samtidig har mye skjedd siden de lokale landbrukskontorene ble overført fra staten i 1994. Etter denne store reformen har kommunene overtatt ytterligere oppgaver fra staten.

Mens kommunene tidligere forberedte saker som Statsforvalteren avgjorde, har de nå avgjørelsesmyndighet på de fleste saksfelt. De har den daglige saksbehandlingen med løpende frister innenfor en rekke ordninger. I tillegg kommer det langsiktige arbeidet med areal- og samfunnsplanlegging og næringsutvikling.

Svært mange oppgaver

Jobben på landbrukskontoret er med andre ord variert og krevende. En jordbrukssjef beskriver hverdagen slik:

  • I løpet av en dag kan jeg skrive en søknad om skadefelling av jerv, etter tap av dyr på beite. Jeg arrangerer eksamen for plantevernmiddelautorisasjon for en gruppe gårdbrukere og forbereder saker som skal opp i ressursutvalget.
  • I perioder tar veiledning av gårdbrukere mye tid, enten det er per telefon, i møter eller ved besøk på kontoret. Dette kan gjelde alt fra regelverk for tilskudd til drenering, endring av søknadsfrister, eller dokumentasjonskrav for ulike ordninger. Behandling av søknader om tilskudd, erstatninger, fradeling av tomter eller konsesjon for kjøp av eiendom tar også mye tid.
  • Lista med oppgaver er lang: Forvaltning av velferdsordningene i landbruket, erstatning ved avlingssvikt og administrasjon av kommunale veterinærtjenester hører også med.

Avgjørende rolle

Jordbrukssjefens hverdag viser oss noe viktig. Kommunenes mange oppgaver i landbruksforvaltningen er en bærebjelke i gjennomføringen av den norske landbrukspolitikken.

Innsatsen deres legger grunnlag for at vi har levende bygder, der bondens arbeid bidrar til at fastboende og tilreisende kan nyte utrolige matopplevelser, natur og et vakkert og variert kulturlandskap. Uten at bonden driver jorda og dyrene beiter i utmarka, vil landskapet gro igjen og verdifullt biologisk mangfold vil forsvinne.

Derfor inviterer vi kommunenes politiske og administrative ledere til konferansen Landbruksforvaltning i Nordland – framtidas ressurser i dine hender, i Bodø 3.-4. november. Der setter vi søkelys på arealforvaltning, jordvern, klimatiltak og næringsutvikling.

Med dagens utfordringer må Statsforvalteren og kommunene jobbe aktivt for å bidra til bærekraftig utvikling av landbruket. Slik kan vi bidra til nok mat og trygg mat til våre etterkommere. Kommunene har en nøkkelrolle i dette arbeidet.

Kommentarer til denne saken