Gå til sidens hovedinnhold

Norges kanskje kuleste elbil. Men her er hva som skjedde da vi testet rekkevidden

Det finnes i grunn bare én eneste grunn til å kjøpe en Mini, og det er at du er godt over gjennomsnittlig opptatt av image og kjøreglede.

(Nettavisen): Du kjøper en Mini fordi den ser annerledes ut. Til dels veldig annerledes.

I S- og JCW-utgaver er de forbausende kjøreglade.

Og nå kan du også få den som elbil.

En BMW i3S med mindre batteri

At Mini er et merke som eies av BMW er ikke noe som blir lagt skjul på, og Mini har nå blitt eleketrisk ganske enkelt fordi de har kunnet ta seg en tur inn på lageret hos BMW for å hente ut ferdig teknologi.

I utgangspunktet har de gått rett bort til BMWs sprekeste elbil, i3S, og plukket med seg både motor, elektronikk og batteri.

Det betyr at dette er en elbil som yter 184 hestekrefter og 270 Nm dreiemoment - bare 8 hestekrefter mindre enn en vanlig Mini Cooper S.

Batteriet benytter seg av samme kjemi som i den nyeste i3-varianten kalt 120 Ah, men dette er ikke den samme batteripakken som du finner i BMWs elbil. i3 er bygget som en elbil fra bunnen av, og har derfor batteriet plassert i hele gulvet. Mini Cooper er en tradisjonell bil som er blitt elektrifisert, og batteriet ligger her som en T under baksetet og tunnelen fremover.

BMW fikk plass til 32,6 kWh med batteri under gulvet - 10 kWh mindre enn på i3.

Skal man tro ryktene kunne BMW valgt å gå for en større pakke, men batterier tar plass og veier mye. Det betyr høyere pris, at plass må tas fra et sted - og ikke minst at vekten øker. Økt vekt er ensbetydende med mindre kjøreglede i en slik bil.

I elektrisk variant veier Mini Cooper 1365 kg - bare 150 kg mer enn i bensinutgave - og rundt 100 kg mindre enn en Peugeot e-208.

Designmessig er bilen egentlig ganske lik en vanlig Cooper, men Mini har forsøkt å gjøre litt ekstra ut av det hele. Gule E-er finnes påklistret over alt, grillen har samme gulfarge og er nå tett, testbilen med gule speil - og bilen er utstyrt med de særeste felgene vi kan huske å ha sett. Ironien skal ha det til at de kalles «Corona Spoke».

Har beholdt mye av kjøregleden

Når man setter seg bak rattet i Cooper SE, så er det egentlig lite som tyder på at dette er en elbil. Unntaket er en ganske underlig instrumentpanel som består av tre separate digitale skjermer.

Når man starter å kjøre, oppleves bilen nærmest som enhver annen elbil - selv om den er vesentlig stivere enn gjennomsnittsbilen. Det er i grunn ikke noen oppsiktsvekkende opplevelse.

Men begynner du justere på kjøresmodusvelgeren, så endrer bilen markant karakter. I sportsmodus blir bilen markert mer på hugget, og gassresponsen er nærmest aggressiv. Det akselererer som en vilter flue innenfor det som er normal lovlig hastighet.

Kombinert med det stive oppsettet og det faktum at dette er en kort bil med hjul plassert så langt ut i hjørnene som mulig, gjør det hele utrolig engasjerende.

Styringen er veldig på hugget, som gjør det moro å kaste seg inn i sving etter sving. Så får det heller være at mengden feedback du får gjennom rattet aldri nærmer seg det nivået vi hadde da det var hydraulikk, fremfor elektronikk som overførte informasjonen mellom ratt og hjul.

Frustrasjonen

At bilen er stiv er både en glede og en forbannelse. Det gir bilen gode evner gjennom svingene, men på telehivsbefengte norske småveier blir det litt slitsomt i lengden.

Det må også være lov å innvende at 184 hestekrefter i en elbil ikke er oppsiktsvekkende mye. Mini har aldri vært kjent for å være en muskelbil, men det er utvilsomt mindre effekt og mer vekt enn i en vanlig Cooper S. Dette er resultatet av å ta ibruk hyllevare.

Det er forholdsvis mange elbiler, selv i liten størrelse, som har over 200 hestekrefter. VW ID.3, Kia e-Soul og Nissan Leaf er alle modeller som en sportslig Mini bør kunne ta innersvingen på.

Rekkevidden er et problem

Cooper SE er en liten bil, men den har også et lite batteri. Den totale kapasiteten er 32,6 kWh, men bare 28,9 kWh er tilgjengelig for normal bruk. Så selv om en liten bil bruker lite strøm, er det begrenset hvor langt den kan gå.

På papiret skal bilen gå 234 km, mens bilen selv oppga sin rekkevidde på 180 og 200 km ved fulladet batteri.

Klikk på bildet for å forstørre. Mini Cooper SE

Fulladet og en beregnet rekkevidde på 180 kilometer. Det er en del kortere enn de 234 kilometerne den er oppgitt å skulle kunne gå på én lading.

Vi tenkte å prøve oss på en testtur fra Oslo til Trysilfjellet på totalt 214 kilometer, med en høydeforskjell på nær 900 meter. Men ved passering Dokka var det åpenbart at dette ble for risikabelt med den svært bratte veien som fulgte opp til toppen, og vi valgte å stoppe for å hurtiglade.

Bilen støtter kun hurtiglading opp til 50 kW.

Klikk på bildet for å forstørre. Mini Cooper SE

Mini Cooper SE har rask normallader på opp til 11 kW, men hurtigladingen er bare på 50 kW.

Turen ned igjen fra fjellet gikk derimot fullstendig smertefritt, og vi hadde 20 prosent igjen på batteriet ved ankomst - til tross for et brutalt regnvær store deler av turen.

På denne litt snille turen oppga bilen selv et snittforbruk på nærmest uhørte 12,8 kWh/100 km. På en litt mer aktiv testtur var fortsatt forbruket under 15 kWh/100 km.

Det betyr igjen at vi får bekreftet at de offisielle rekkeviddetallene fremstår som et litt konservativt tall under ideelle forhold på sommeren hvis man kjører pent.

Mini betyr mini

Når det kommer til plass er Mini i grunn nøyaktig det den utgir seg for å være: Den er liten.

På papiret er sitteplass til fire, og i tre av disse setene finner du IsoFix-fester for barnseter.

Klikk på bildet for å forstørre. Mini Cooper SE

Mini Cooper SE

Det høres fryktelig familievennlig ut, men for alle praktiske formål er dette en bil som er beregnet for to personer - og baksetene kan sees på som utvidet bagasjeplass. Personene i forsetene må frasi seg forholdsvis mye plass for at det skal være akseptabelt med beinplass i baksetene.

Bagasjerommet er forøvrig på på 211 liter, som er det samme som en vanlig Mini Cooper - og rundt 50 liter mindre enn i en Peugeot e-208.

Den plassen du har til rådighet, er i stor grad prioritert til forsetene, og der er det også fint å sitte. Setene har forbausende mye justeringsmuligheter til å være en småbil, og interiøret er premium. Infotainmentløsningen er hentet rett fra BMW.

En ekte Mini - bare elektrisk

Minis elektrifisering av Mini Cooper oppleves i all hovedsak som veldig vellykket. Bilen ser utvilsomt annerledes ut, og det aller meste av kjøregleden som du forventer fra en Mini kommer med på lasset.

Det gjør den nærmest per definisjon til den kuleste elbilen på markedet.

Siden dette er en bil som er blottet for avgifter, er heller ikke prisen så ille som man kan frykte. Vi har kjørt bilen med det midterste utstyrsnivået kalt Experience, og den bikker 300.000 kroner med en nødskrik.

Testbilen har ikke ekstrautstyr utover standardpakken, og inneholder så vidt vi kan forstå absolutt alt man faktisk kan ønske seg. Det inkluderer HUD i pop-up-plate, lydanlegg fra Harman Kardon, Connected Navi Plus, adaptive LED-lys og gode skinnseter.

Det betyr i praksis at bilen er priset ikke veldig langt unna blant annet Opel Corsa-e - som rett nok er en noe større bil med markert lenger rekkevidde.

Det gode

Viser at morsomme småbiler ikke er historie med elektrifiseringOverraskende lavt priset - selv med ønsket utstyrI sportsmodus er den direkte engasjerende å kjøreGodt utstyrtVelfungerende interiørGode seterBruker lite strømDesign som skiller seg utElektrifiseringen har ikke gått på bekostning av bagasjeplassenRask normallader på 11 kW

Det dårlige

Mer vekt og mindre effekt enn en vanlig Cooper SStøtter bare 50 kW hurtigladingBakseteplassen er i praksis ikke brukbar til menneskerI overkant stiv når veien er dårlig

Det grusomme

Rekkevidden er helt på grensen til akseptabel

Kommentarer til denne saken