Nå er ikke tiden for eksperimenter eller overraskelser i norsk utenriks- og forsvarspolitikk. Nå er tiden for å styrke vår forsvarsevne. Derfor tar regjeringen kortsiktige grep med en tiltakspakke for forsvaret på 3 milliarder kroner, og langsiktige grep gjennom styrking av langtidsplanen og en gjennomgang av totalberedskapen. Slik befester vi at Norge er NATO i nord.

Regjeringen med forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) har lansert en tiltakspakke for forsvaret på 3 milliarder kroner. Gjennom å hurtig styrke Forsvarets reaksjonsevne og tilstedeværelse i nord, evnen til mottak og samvirke med allierte og nordiske partnere, beredskapen for krise og krig og stridsutholdenheten befester vi at Norge er NATO i nord.

Russlands meningsløse krig mot Ukraina har satt i gang diskusjonene om NATO-medlemskap i Finland og Sverige. Om Finland og Sverige blir NATO-medlemmer vil det gi muligheter for et sterkere nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid. Norsk sikkerhetspolitikk er tjent med å ha flere bein å stå på. Sammen med våre nordiske naboland kan vi ta et enda større eierforhold til å gi en oppdatert situasjonsforståelse av nordområdene til nasjonale myndigheter og NATO.

Ifølge en meningsmåling vil 95,6 prosent av nordmenn beholde norsk medlemskap i forsvarsalliansen NATO. 4,4 prosent mener Norge bør melde seg ut.

To stortingspartier ønsker å melde Norge ut av Nato; Rødt og SV. Rødt tviholder uforståelig nok på sin motstand mot medlemskap. I SV er det heldigvis krefter, som det gjenstår å se om får flertall, som innser at NATO-medlemskap er et gode for Norge.

Rødt har gått så langt som å påstå at USA og Nato har økt konfliktnivået i Europa ved å flytte større militærstyrker og våpensystemer stadig nærmere Russlands grenser. Slik er det ikke. At Vladimir Putin er en brutal despot er ikke noe som ble klart den siste uken.

De grusomme handlingene i Ukraina viser hvorfor NATO-medlemskap er en garanti for vår sikkerhet. Jeg mener det gir oss som folkevalgte et ansvar for å aktivt støtte opp om NATO-alliansens oppbygging og støtte i befolkningen.

Militærøvelsen Cold Respons er i gang i Norge. At vi er vertskap for øvelser sammen med våre allierte er viktig. Norge har med Nærområdeinitiativet som ble besluttet i 2008 argumentert for en dreining i NATO mot mer koordinert øving og trening. Bakgrunnen er en vurdering av de geopolitiske omgivelsene og særlig Russlands styrkede militære evne.

Norge er en aktiv og respektert medspiller i Nato, både politisk og militært. Norske styrker har deltatt i samtlige NATO-operasjoner etter 1990, blant annet på Balkan, i Afghanistan, i kampen mot sjørøveri og i Libya-operasjonen i 2011. Nå bidrar Norge med styrker i Litauen.

Senterpartiet og regjeringen slutter opp om å øke bevilgningene til Forsvaret til 2 prosent av BNP – i tråd med våre NATO-forpliktelser. Regjeringens tiltakspakke er et kraftig bidrag til dette, sammen med at regjeringen i løpet våren vil legge fram en melding for Stortinget om styrking av forsvarets langtidsplan. I tillegg har regjeringen iverksatt en totalberedskapskommisjon og en forsvarskommisjon.

De 3 milliardene i tiltakspakken gir oss en styrking på tvers av hele forsvaret. Vi skal nå seile mer i nord med våre fregatter, ubåter, korvetter og Kystvakt. Vi skal øke aktiviteten i Hæren og Heimevernet. Vi skal øke beholdningen av ammunisjon, personlig utrustning, kritisk materiell og fylle opp drivstofflagre. Vi skal styrke evnen til alliert mottak. Vi skal styrke Forsvarets evne til å motstå digitale trusler og styrke etterretningstjenesten.

Nå styrker vi forsvars- og beredskapsevnen vår. Slik holder vi Norge fortsatt trygt i et Europa som sikkerhetspolitisk er snudd på hodet.