Gå til sidens hovedinnhold

Norge bør alt nå signalisere at vi er med på å bygge opp et flyktningapparat i Afghanistans naboland

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Fredag landet det første flyet med afghanere som har hjulpet amerikanerne i krigen mot Taliban i USA. Flyet hadde 221 afghanere om bord, de fleste av dem tolker og deres familiemedlemmer som har søkt om opphold i USA.

Det skal være rundt 20.000 av dem til sammen, og USA har signalisert at mange av dem vil få opphold. Slik Norge tidligere har gjort.

Bakgrunnen er at deres samarbeid med Nato, USA og Norge siden 2001 gjør dem svært utsatt for represalier når Nato nå trekker seg ut. Da skulle det bare mangle at landene de hjalp ikke sørger for å bringe dem i sikkerhet.

Men dette vil kun gjelde et lite mindretall av Afghanistans innbyggere. Resten vil bli igjen, i et land som fort kan havne i borgerkrig etter Natos uttrekning. Eller ende som et religiøst diktatur med klappjakt på alle de som Taliban oppfatter som sine fiender.

Taliban har allerede sterkt utvidet det landområdet de kontrollerer, noe som har skapt en stor intern flyktningbølge. Det pågår fredsforhandlinger mellom Taliban og den afghanske staten, og det er å håpe de lykkes.

Men videre krig virker pr. nå mer sannsynlig, med Taliban som nye makthavere som et mulig sluttresultat.

Dette skjer samtidig som Afghanistan rammes av flere andre kriser. Antall koronatilfeller er i raskt vekst og store deler av landet er rammet av tørke, noe som har ført til matmangel.

Den afghanske staten er fattig, og virker ute av stand til å gjøre noe effektivt med dette. Det øker faren for at den interne flyktningbølgen blir til en ekstern.

Nabolandet Tadsjikistan gjør seg allerede klar for dette, og er i ferd med å opprette leire og matlagre for opptil 100.000 flyktninger.

Dette er et ansvar nabolandene må slippe å påta seg alene. Norge har hatt soldater i Afghanistan i 20 år, og slik vært en sentral aktør i utviklingen av landet.

Hvor vellykket dette har vært kan diskuteres, men det gir åpenbart Norge et ansvar for også å bidra i den nye fasen Afghanistan nå går inn i, særlig hvis den ender med at Taliban tar makta.

EU er allerede i gang med å forberede en egen hjelpepakke for Afghanistan og nabolandene, og der bør Norge nå engasjere seg og bidra aktivt. Det er også i vår egen interesse på lang sikt.

Unge afghanske menn utgjør en stor del av de flyktninger som de siste årene har ankommet Europa og Norge. De fleste av dem får avslag på sine søknader. Det vil derfor være bedre å gi dem et godt tilbud i nabolandene, enn å sende dem ut på en lang og risikofylt reise til Europa.

Men det krever større investeringer lokalt enn nabolandene kan bære alene, og Norge bør alt nå signalisere at vi vil være med på å dele den byrden.

Kommentarer til denne saken