Jeg har relativt lang og bred erfaring fra energibransjen, det meste av tiden fra svenske energikonsern. De seneste tre årene har jeg jobbet som toppleder i SKS med vår virksomhet innen produksjon og handel av fornybar energi. Jeg har i løpet av denne perioden blitt oppriktig glad i Nord-Norge, menneskene, kulturen, og ikke minst den fantastiske naturen. Derfor har jeg et genuint ønske om å få mulighet til å være med å påvirke og forhåpentlig også bidra til fortsatt utvikling og vekst i regionen. Jeg deler derfor mine tanker om hva jeg mener må til for å lykkes.

De siste ukene har jeg med forsiktig optimisme registrert at Statnett, som har ansvaret for de største kraftlinjene i Norge, i løpet av de neste 10 årene skal starte jobben med å forbedre kraftlinjene mellom Nord og Midt-Norge, for å gjøre det mulig å transportere overskudd av strøm sørover i landet.

Jeg synes derfor det er trist og direkte skadelig for utviklingen av Nord-Norge, at det i denne sammenheng er politikere og øvrige samfunnsdebattanter som jobber mot -og til-og-med påstår at det vil være et «ran fra Nord-Norge» å transportere energi fra nord til sør. Saken er den at utvikling av Nord-Norge krever en betydelig oppgradering av infrastruktur for distribusjon av strøm.

De siste årene har strømprisforskjellene mellom nord og sør vokst seg større og større. Hvorfor er det blitt sånn? Noe av svaret ligger i ressurstilgang, tilbud og etterspørsel, samt kapasitetsutfordringer. SKS og flere av de største vannkraftprodusentene i Nord-Norge opplever ofte at vannressursene ikke blir utnyttet fult ut, i hovedsak på grunn av reguleringer og risiko for overbelastning av strømnettet. I tilfeller slippe vannet «på havet» for å unngå overløp og flom. Det er bortkastede ressurser og tapt verdiskapning.

Vannkraften i Norge er eid av det offentlige og alle selskap med konsesjon for produksjon av vannkraft yter tilbake i form av betydelige skatter og avgifter til stat og vertskommuner. All den tid vi ikke får produsert og distribuert kraft ut fra potensial er det til syvende og sist stat, fylke og våre vertskommuner Bodø, Fauske, Beiarn, Gildeskål, Rødøy og Lurøy som står tilbake med å ha gått glipp av store og sårt tiltrengte kraftinntekter.

«Det er en nybegynnerfeil å tro at framtidens industri vil etablere seg bare det er tilgang på billig kraft ...

Av SKS sitt eventuelle overskudd går 56 prosent tilbake til fellesskapet. Penger som skal bidra til drift av samfunnskritiske og nødvendige tjenester som helse, omsorg, idrett, kultur og utdanning. Så er det bare å regne seg til hvilken forskjell 56 prosent av overskuddet basert på en strømpris på 10–20 øre utgjør for kommunene sammenlignet med en pris til eksempel 40–60 øre.

La det være klart at SKS og alle kraftprodusenter ønsker forutsigbare, stabile strømpriser som husholdninger og bedrifter skal har råd til å betale. Men strømpriser på 10–20 øre, eller mellom 0–2 øre slik prognosene for sommerprisen på strøm ser ut til å bli, er ikke bærekraftig. Prisen er heller ikke fordelaktig utviklingen av Nord-Norge. Kraftprisene gjør det dessuten ulønnsomt for kraftselskapene å bygge ut mer fornybar energi, samt modernisering av eksisterende kraftverk.

De siste ukene har det i energidebatten blitt argumentert for at den ekstremt billige strømmen vil gi regionen et forsprang på å tiltrekke seg kraftkrevende industri. Etter å ha jobbet i Sverige bl.a. for å tiltrekke lignende bedrifter til nærliggende kommuner, mener jeg bestemt at det er en nybegynnerfeil å tro at framtidens industri vil etablere seg bare det er tilgang på billig kraft. De virkelig store gigantene forhandler om en annen strømavtale enn den vanlige områdeprisen. Det som vanligvis er avgjørende for etablering av virksomheter er følgende:

  • Industribedriftene krever et robust og stabilt strømnett.
  • De søker en attraktiv region nærliggende offentlig infrastruktur, utdanningsinstitusjoner og kompetansemiljøer, samt vertskommuner som spiller på lag.

For å lykkes kan det være fordel å se til noen relevante eksempler. Suksesshistorier der noen har gått foran og brøytet vei. Se for eksempel til Nord-Sverige hvor dem på få år nærmest har gått fra «bare skog» til å bli Sveriges økonomiske vekstmotor. Dette har medført kraftig befolkningsvekst, tilflytting fra inn- og utland, kompetanseheving og økte investeringer. Hit tiltrekkes de virkelig store og kraftkrevende industriaktørene. Og kraftprisen–den er høyere enn i Nord-Norge.

For å lykkes må vi investere i framtiden. Vi må få flere til å ha lyst til å flytte til Nord-Norge. Og ja, vi må ha konkurransedyktige strømpriser. Men, like viktig er et tilpasset og robust strømnett som er rigget for morgendagens kraftbehov. Først da kan vi med alvor være med å konkurrere om de store internasjonale industriaktørene.