«For de som har vært farao i et tidligere liv, så må det være fint med en sånn medaljong, men for andre vil jeg ikke anbefale det», ifølge immunolog ved Universitetet i Oslo, Fridtjof Lund-Johansen. En syrlig kommentar aldri gjengitt i VG, fordi avisa var redd for å fornærme prinsessens forlovede. Det er motsatt: Det er sjamanen som fornærmer folks intelligens.

Forloveden til prinsesse Märtha Louise, sjaman Durek Verrett, er notorisk berømt for sine fantasifulle påstander, som bare de som beveger seg i andre åndelige sfærer enn de jordiske, er villig til å kjøpe. Verrett ble koronasmittet mens han var i Norge, men nektet å ta medisiner, og ble frisk igjen av seg selv. Som millioner av andre, som aldri ble så syke at legehjelp var nødvendig. Han påstår at den håndlagede medaljongen var med på å gjøre ham frisk. Nå forsøker Durek Verrett å tjene penger på de mange som blir koronasmittet; alt i glansen av kongelig pomp og prakt. Det er potensielt farlig for dem som blir alvorlig syke, og som setter sin lit til en sjaman og sjarlatan i stedet for helsevesenet. Placeboeffekten skal aldri undervurderes, men å tro på en magisk medaljong kan koste de sykeste dyrt. I tillegg til det de har betalt for en medaljong.

I samråd med familien besluttet Märtha Louise i 2019 at hun ikke skal bruke prinsessetittelen sin i inntektsbringende næringsvirksomhet, men bare når hun representerer Kongehuset og i privat sammenheng. En formalitet. Prinsessetittelen henger ved henne, uansett hva hun gjør. Dermed kan også forloveden sole seg i glansen, også når han selger medaljonger til 2150 kroner via sin egen nettside, som sjarlatanen påstår inneholder «avansert spirituell teknologi for spirit-hacking og optimalisering». Det er lirumlarum og ren humbug. Umoralsk, og kynisk utnytting av godtroende, og kanskje fortvilte, syke mennesker. Kvakksalverloven ble opphevet i 2004. Men den nye loven om alternativ behandling av sykdom gir myndighetene anledning til å gripe inn. Hva venter de på?

Som en slags moderne hoffnarr gjør sjamanen Kongehuset til latter, og setter kongeparet i en ytterst pinlig situasjon. På den ene siden vil pappa Harald og mamma Sonja selvfølgelig støtte sin datter i de valgene hun tar, på samme måte som de støttet prinsessen da «engleskolen» Soulspring var det Märtha Louise tjente millioner på. På den annen side er Kongehuset helt avhengig av folkets velvilje og aksept. Monarkiet står sterkt, men det kan endre seg. Å gå offentlig ut mot sin kommende svigersønns påstander er selvfølgelig svært vanskelig, men helt nødvendig hvis Kongehuset skal bevare folks respekt.

Nordmenn er romslige. Helt fra daværende kronprins Harald giftet seg i 1968 med «frøken Sonja» som det het den gang, kronprins Haakon Magnus sa ja til en alenemor med en fortid med «utagerende festing» i 2001 og prinsesse Märtha Louise og forfatter, bohem og levemann Ari Behn gikk opp kirkegulvet i 2002 er ektefellene blitt akseptert og ønsket varmt velkommen av det norske folk. Men det går en grense et sted for folks toleranse og aksept. Den går akkurat her.