Nordmenn er egoister, politikerne våre er handlingslammet. Det vil koste liv.

Nyhetsredaktør Markus André Jensen mener vi har reagert for sent på koronautbruddet. Ansvaret ligger hos de som burde skjønt omfanget tidligere.

Nyhetsredaktør Markus André Jensen mener vi har reagert for sent på koronautbruddet. Ansvaret ligger hos de som burde skjønt omfanget tidligere. Foto:

Når selv leger og sykehusansatte nekter å avlyse vinterferien sin til koronavirusets episenter, er det bare én løsning: Krystallklare og knallharde politiske tiltak. Dessverre har disse uteblitt.

DEL

KommentarDe drastiske tiltakene for å forhindre utbredelsen av koronaviruset er kommet for sent.

For Norges del er det for sent å forsøke å stanse utbredelsen av viruset. Bare se på situasjonen i Oslo: Der er veksten i antall smittede - og husk at dette er bare de tilfellene vi har fanget opp - eksponentiell. Det er skremmende.

Ser man på antall smittede, ligger Norge, som et land med veldig mange færre innbyggere, på samme kurve som Italia gjorde for snaue to uker siden. Så langt har vi ikke klart å stagge veksten.

De som klarte det

Men det finnes eksempler på land som har klart det.

I fjor besøkte 2,7 millioner mennesker Taiwan fra Kina. Likevel hadde landet 10. mars bare 45 registrerte tilfeller. I Singapore er historien lignende.

Hvordan er det mulig, når epidemien er løs i mange naboland?

Årsakene er flere, men allerede 31. desember, lenge før de fleste nordmenn visste at korona ikke er en øltype, begynte landet testregimet. De ble hardt truffet av SARS-viruset og myndighetene bestemte seg for å være i forkant. For sikkerhets skyld.

Blant annet har Taiwan opprettet et eget krisesenter for epidemier, som ble opprettet etter SARS-epidemien.

I januar og tidlig februar ble den aggressive testingen i landene fulgt opp av drastiske tiltak som å stenge grensene for innreisende til Kina, omfattende karanteneregler med tøffe straffer for brudd på disse og stenging av skoler og universiteter.

Reaksjon

Selvsagt blir økonomien i disse landene hardt truffet av det som skjer. Men i langt mindre grad enn det som ville vært tilfelle med kinesiske eller italienske tilstander.

Verken Taiwan eller Singapore tok seg råd til å vente til WHO oppskalerte sin beredskap. De var i forkant og mistet aldri kontrollen eller oversikten over epidemien og smitten.

I Norge har tilnærmingen vært motsatt: Vi har fulgt antall smittetilfeller og reagert, i stedet for å være proaktiv.

Drastiske tiltak diskuteres først , til tross for at vi enkelt og greit har kunnet lese hvilken utvikling denne epidemien ville hatt uten tiltak fra andre land som ligger litt foran oss i løypa.

Folkehelseinstituttet har vært nølende med å anbefale det ene tiltaket som all historisk håndtering viser har effekt: Drastisk begrensning av sosial kontakt. Faktisk har vi frem til for dager siden tatt imot fly fra Nord-Italia.

Motstanden mot stenging av skoler og barnehager er tilsynelatende enorm fra politisk, sentralt hold. Og statsministeren vår, Erna Solberg, har blitt pinlig avkledd som politisk leder midt i hennes største krise. Hun har vært utydelig, fraværende og nølende, i en tid hvor vi mer enn noe annet trenger en sterk og klar leder. Dette er eksamen og hun står til stryk.

Samtidig ser jeg til og med utdannede leger kalle det for "tøv" eller "hysteri" å ta grep som å stenge skolene på sosiale medier. Hadde vi gjort dette tidlig i smitteforløpet, hadde smittetoppen blitt mye, mye kortere, vi hadde fått færre tilfeller og dødsraten ville gått ned - om vi ser på tall fra andre land. Det er slik en epidemi - eller en pandemi - fungerer.

Egoistiske nordmenn

Disse grepene hadde vært særlig kritisk siden vi nordmenn ikke evner å tenke lenger enn våre egne skitupper. I forrige uke reiste vi i hopetall på skiferie hit og dit, vel vitende om at sannsynligheten for å dra med seg smitte hjem var stor. Helsepersonell drar på skiferie i alpene, som selvsagt vet at de dermed ikke kan møte på jobb i 14 dager, som vet at de også utsetter mange andre for større smittefare enn nødvendig. Klart, det koster litt å avlyse vinterferien.

Selv nå reiser folk på fotballkamp hvor tusenvis av supportere fra utsatte smitteområder samles, mens bedrifter hjemme i Bodø innfører hjemmekontor.

Hva så med lokalpolitikerne? Vel, siden det må medieoppslag og reaksjoner fra befolkningen til for å få til enkle tiltak som å nekte cruisepassasjerer å komme i land i Bodø, eller å ta den relativt logiske beslutningen å stenge skolene, er det lov å la seg skremme av handlingslammelsen også der.

Nordmenn er i bunn og grunn egoister, vi vet best, vi er mest opptatt av vårt. Det er derfor vi hadde behøvd politikere som tok de tidlige, drastiske og upopulære grepene som ville skjermet oss.

Nå er det for sent. Og hver dag med nøling koster samfunnet dyrt. Ja, Erna, i kroner og øre - men dessverre også i liv.

Artikkeltags