Gå til sidens hovedinnhold

Nordland er splittet, men i historiens bakspeil vil bare ett oljesvar duge

Skal vi slutte å lete etter olje – og når? Spørsmålet splitter Nordland, men før eller siden vil bare ett svar være godt nok.

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Da Amedia-avisene i Nord-Norge tok opp sin siste meningsmåling i månedsskiftet, var ett av spørsmålene: Hva er din holdning til å slutte med norsk oljeleting?

46,2 prosent av de 1000 respondentene svarte at vi ikke bør slutte å lete. 42 prosent mente at letingen bør avsluttes over tid, mens 6,3 prosent mente at letingen må avsluttes umiddelbart.

Sterke følelser

5,6 prosent svarte vet ikke.

Med andre ord mener 46,2 prosent at vi absolutt ikke bør avslutte oljeletingen, mens 48,3 prosent mener vi bør avslutte.

Det er alltid betent å mene noe om et spørsmål som har så vidtrekkende konsekvenser. Norsk petroleumsnæring hadde i 2019 cirka 200.000 sysselsatte, enten direkte eller indirekte, ifølge Norsk Petroleum. Hele velferdsstaten vår er på mange måter bygget opp på forvaltningen av verdiskapningen norsk olje og gass har bidratt til, i form av vårt oljefond. Denne verdiskapningen kan på ingen måte underslås.

Selvsagt er det forståelig at spørsmålet om stopp på oljeletingen vekker sterke følelser. Hadde vi stanset oljeletingen i morgen, ville vi sett mot en styrt avvikling av en enorm næring i løpet av de neste par tiårene. Målet ville vært å ivareta kompetansen i form av en grønn omstilling, klart det, men slikt er lettere sagt enn gjort.

Økonomiske konsekvenser

I valgkampen har diskusjonen også dreid seg om den reelle klimaeffekten ved å stenge oljekranene i Norge. Alt etter hvilke rapporter en leser (og ikke minst hvem som har bestilt dem), får en forskjellige svar også her.

Hvilke økonomiske konsekvenser det vil få å stenge av kranene, er det også usikkerhet rundt. En av dem som har uttalt seg, og som bør vite hva han snakker om, er tidligere arbeids- og administrasjonsminister, nå professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Victor D. Norman.

– Man må ha vært fraværende i første time i mikroøkonomi om man tror at det ikke betyr noe for pris og mengde om en ikke-ubetydelig selger eller kjøper forsvinner fra markedet, skriver han i en kronikk i Dagens Næringsliv.

Der tar han til orde for at å utsette letestansen bare vil gjøre omstillingen vi uansett må igjennom mer smertefull.

Fra brennhet strid til ikke-sak

Ser vi bare noen få år tilbake, får vi en pekepinn på hvordan hele denne debatten vil ta seg ut om noen år. I 2013 var det Venstre som stanset prosessen med å utrede oljeboring i Lofoten og Vesterålen. i regjeringsforhandlingene. Den gang var spørsmålet brennhett, og i Stortinget var det klart flertall for.

I 2021 er oljeboring i det samme området en ikke-sak. Knapt en eneste politiker har pirket i spørsmålet. Folkeopinionen beveger seg - heldigvis - lynraskt i miljøspørsmålet. Den farten vil ikke avta.

I historiens bakspeil vil vi nok se samme tendens i spørsmålet om stans i oljeletingen. Før eller senere vil et ja presse seg frem. Og det vil i ettertid se ut som et åpenbart svar.

Kommentarer til denne saken