Bjørn Olsen går av som rektor for Nordlands viktigste utdanningsinstitusjon.

Det er kulminasjonen på en langvarig strid om framtida til Nord Universitetet, en institusjon Olsen har ledet siden den sprang ut av fusjonen mellom Universiteter i Nordland og høgskolene i Nesna og Nord-Trøndelag.

LES OGSÅ: Rektoren ved Nord universitet går på dagen

Fusjonen har utsatt det nye universitetet for store belastninger, og man ligger så langt etter egne utvikingsplaner at Nokut har slått alarm, noe som kan få følger for institusjonens status som universitet.

På den bakgrunn er det kanskje ikke så rart at Olsen kaster kortene, selv om avgjørelsen kommer overraskende på de fleste.

Så sent som forrige fredag møtte fagstatsråd Iselin Nybø personlig på et styremøte. Dette for å understreke alvoret i situasjonen, men hun uttrykte samtidig tillit til at styre og ledelse evnet å rydde opp selv.

Nybø benyttet også anledningen til å gjenta at hun har full tillit til sittende styre - og styreleder. De har da og fått forlenget sin periode med to nye år.

Dette til tross for at det er levert flere bekymringsmeldinger rettet mot styret fra lokalt næringsliv, og at styreleders arbeid er blit slaktet av de ansattes fagforeninger.

Ut fra det følte nok Olsen - som også har stått i åpen strid med styreleder - at han ikke hadde noe annet valg enn å gå.

Det betyr ikke at den indre striden ved Nord Universitet er over. Snarere tvert om. Olsens avgang vil antakelig intensivere motstanden mot styreleder Vigdis Moe Skarstein.

Hun er fremdeles en rød klut for svært mange som er involvert med universitetet, enten det er ansatte, politikere eller det næringsliv som avhenger av institusjonen for å sikre seg de fagfolk og den kompetanse som skal til for å utvikle seg videre.

Styreleder Skarstein bør derfor følge Olsen og gå av. Det vil rydde bordet, og gjøre det mulig å gå videre uten å stå til knærne i gamle krangler og gjensidig mistenksomhet.

Det vil også være naturlig ut fra den situasjon Nord Universitetet er i. Den har utvikllet seg på Skarsteins vakt, og hun har gjennom egen adferd ikke akkurat bidratt til å rette den opp.

Snarere tvert om har hun sådd uro og splid, blant annet ved å gå bak ryggen på både de ansatte og resten av styret.

Hennes periode har dessuten vært preget av en stor grad av detalsjstyring fra styrets side. Da er det et åpenbart paradoks at Olsen alene tar ansvar for situasjonen som har oppstått.

Nord Universitet er en av de aller viktigste institusjonene for Nordland, ja, for hele Nord-Norge. Alt må derfor settes inn på å løse den krisen som nå er oppstått.

Det betyr at personlig prestisje og egne kjepphester må legges bort til fellesskapets beste. Det er det Olsen nå har gjort, men det må som kjent to til for å danse tango - og å krangle.

Derfor er det ryddigste nå at også styreleder går av, og viker plassen for krefter som ikke allerede har gravd seg ned i skyttergravene.