«Sinnssykt krevende», «balansekunst», «ikke nok» og «klassisk asymmetrisk». Her er hva styremedlemmene sa

DEL

Samtlige styremedlemmer ble bedt om å redegjøre for sitt syn - da forslaget om ny studiestedsstruktur for Nord universitet ble behandlet onsdag. Her er et sammendrag:

– Godt grunnlag

– Jeg mener styret er klar til å ta en beslutning i dag. Basert på en prosess i forkant av rapporten som ble lagt fram 30. april, samt tilleggsutredninger og høring. Styret har et godt og bredt beslutningsgrunnlag, sa nestleder Bjørg Tørresdal.

Hun ga uttrykk for å støtte helheten i innstillingen fra rektor fordi den sikrer og styrker Nord universitets tilstedeværelse og møter kompetansebehov i alle regioner.

– Helheten gir et bedre universitet. Jeg anbefaler rektors innstilling.

Takket for motet

– Jeg takker for motet som ble utvist da første innstilling sendt ut, og motet til å revidere den. Summen syns jeg er verdt å støtte, sa styremedlem Aslaug Mikkelsen.

– En stor del av finansieringsordningen er knyttet til studentenes valg. Det er ikke sånn at en kan gjøre hva man vil og være hvor man vil. Dessverre blitt sånn at Sandnessjøen og Nesna er de som er hardest rammet, konstaterte Mikkelsen.

– Sinnssykt krevende

– Saken har engasjert langt utenom styrerommet. Ikke noe tvil om at dette er en sinnssykt krevende sak. Det kjenner jeg veldig på, sa studentrepresentant Jim Simonsen Jensen.

Han ga uttrykk for at han stolte på rektors innstilling.

– Uansett; Det vi vedtar i dag kommer til å forme universitetet i lang framtid. Jeg ser fram til vedtak. At tid ressurser og krefter blir frigjort, og at man kan ha fokus på fagutviklingen, sa Simonsen Jensen.

Balansekunst

– Denne saken handler om å finne balansepunktet mellom fag og politikk. Mange fagpersoner er skuffet over forslaget, og at det ikke går langt nok. Det er en skuffelse jeg forstår, sa Espen Leirset – men la til at det politiske trykket mot organisasjonen har vært massivt.

Leirsett, som representerer midlertidig ansatte innen forskning og undervisning, og ga et stikk til nye Trøndelag fylkeskommune som han mener er mer opptatt av status quo enn å utvikle universitetet. Før han poengterte at det var viktig med to campus – et i Nordland og et i Trøndelag.

– God informasjon

– Vi setter stor pris på måten det har vært informert på og formidlet til studentene underveis. Uansett utfall er det viktig å fortelle at det har ikke noe å si for årets opptak og de studiene vi begynner på i høst, sa studentrepresentant Emma Svarva Giskås.

Hun la til at å lese innspill og høringsuttalelser har vært bra og viktig for å få en større forståelse av hva og hvor Nord universitetet er, og ikke minst hvorfor det er så viktig for så mange.

Hun leverte et mindre endringsforslag, men støttet hovedgrepene i innstillingen.

Kom med ei utfordring

– Det kommer ei klar utfordring fra organisasjonene om tida framover til rektor og styreleder: Vi må bygge tillit og gjøre prosessen så bra som mulig, for dere har mange hensyn å ivareta. De ansatte, samspillet og medbestemmelsen og ikke minst det faglige engasjementet er viktig å ivareta, sa Roald Jakobsen (fra teknisk/administrativt ansatte).

Også han ga tilslutning til innstillingen

– Vi må passe på at vi ikke låser dette til noe evigvarende. Det kunne vært mer å hente på å samlokalisere mer rent geografisk. Vi har enda tid, skal holde på i tusen år til. Vi må ta dette som første korsvei og første forsøk.

Savner kalkyler

– Jeg er glad for mye med det nye forslaget fra rektor, understreket Roald Tromsdal, også han fra undervisnings- og forskningspersonalet.

– Det jeg savner her er at jeg synes ikke vi har fått gode nok økonomiske kalkyler som ligger til grunn for de tallstørrelsene vi er presentert, fortsatte Tromsdal før han karakteriserte flyttingen av teaterutdanningen fra Verdal til Levanger som en teaterpolitisk og teaterfaglig feilvurdering og leverte et endringsforslag knyttet til dette.

– Klok og dyktig

– Jeg støtter rektors innstilling. Du er dyktig og klok og har stått stødig i stormen. At du valgte Nesna som sted for offentliggjøring er et eksempel på det, sa Reidar Bye.

– For universitetet starter ei endringsreise. Saken har skapt et enormt engasjement. Om noen i landet ikke visste universitet mellom NTNU og Tromsø, så vet de det nå, fortsatte han.

– Innstillingen som helhet gjør at vi oppnår mye av de endringene vi trenger. Og så vil det skje mye også i fortsettelsen, sa styremedlemmet.

– Svarer på kravbildet

Også Anders Söderholm støtter rektors forslag.

– Det svarer på kravbildet. I visse sammenhenger burde vi gått lengre. Jeg er enig i at det fins ting vi burde ha gjort, som det ikke fins vilje til.

Styremedlemmet poengterte viktigheten av høy kvalitet i utdanning og forskning, ikke minst fra et internasjonalt perspektiv. Og at han mener universitetet ved å gjøre endringene i studiestruktur tar noen steg fram i forhold til det som også er den underliggende langsiktige politiske vilje i Norge.

Mest ytterliggående

– Jeg mener at Nord bruker for mye penger på infrastruktur og for lite på faglig utvikling. Vi trenger å samle fagmiljø og skape sterkere læringsmiljø. På en måte riktig å gjøre tøffe grep, sa studentrepresentant Mathias Lauritzen.

– Men skal vi gjøre noe i dag må det være noe som er verdt det. Hvis vi skal påføre våre ansatte så store konsekvenser bør det kanskje være litt mer enn to prosents besparelse, fortsatte Lauritzen, og tok til orde for å opprettholde det opprinnelige forslaget til endringer i studiestruktur fra april, før revideringer, fortsatte Lauritzen – som dermed leverte det mest ytterliggående endringsforslaget.

Klassisk asymmetrisk

– Dette er et klassisk eksempel asymmetrisk beslutningssituasjon. Fordelene er spredt på mange, ulempene på noen få, konstaterte ansattrepresentant Asbjørn Røiseland.

– Det å utvikle universitet i denne regionen er viktig. Det er ingen lett situasjon. I utgangspunktet stiller jeg meg bak det som rektor, med noen presiseringer, fortsatte han.

Ville utsette

Det er et stort og meget krevende ansvar styret har, poengterte Lisbeth Flaatraker, også hun fra undervisnings- og forskningspersonalet.

– Personlig er jeg ikke godt nok fornøyd med beslutningsgrunnlaget som foreligger, særlig i forhold til det som omtales som avvikling av studiested Nesna.

Hun foreslo å utsette behandlinga av studiestruktur til oktober.

Artikkeltags