Gå til sidens hovedinnhold

Nord-Norgebanens endelige gjennombrudd?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I annerledeslandet Norge er det få om noen som registrerte det som EUs 27 medlemsland 9. desember enstemmig vedtok: Innen 2030 skal klimautslippene reduseres med 55 prosent fra 1990-nivå. Og i 2050 skal utslippene ned til under 90 prosent.

Offentlig transport under 500 km skal bli klimanøytral – og jernbanen skal bygges ut med fokus på grense-kryssende godstransport. Innen 2030 skal aktuelle jernbanekorridorer være enten vedtatt eller under bygging. For oss i Nord-Norge gjelder dette den baltiske korridor via Nord-Sverige til Narvik – og forlenget til Tromsø/Harstad, senere videre sør og nord i landsdelen.

Godstrafikken skal baseres på særlig tog. I en viss grad også klimanøytrale lastebiler og skip. Lastebilen har en rolle i nær-transport opp mot 200 km, men ikke i langtransport. Derfor skal jernbanefrakten økes med 50 prosent innen 2030 og ytterligere fordobling innen 2050.

Riset bak speilet er en enorm straffeavgift på veitransport. I løpet av 2021 kommer et system med avgifter som skal dekke alle reelle klimaskader. De er beregnet til det astronomiske EUR 338 milliarder– årlig! I tillegg skal tungtransporten betale for all veislitasje. Brukerne av transport skal betale for skadene de er ansvarlige for. Luftfarten slipper heller ikke unna. Avgifter skal brukes mye sterkere enn før til å få endringer på plass.

Der det er mulig skal jernbane foretrekkes. Veitransport på lange distanser byr på spesielle problemer. Selv elektrisk/hydrogen drevne vogntog har store miljøproblemer, i form av støy, trafikksikkerhet (et sentralt punkt i EUs strategi) og utslipp av mikrofibre og støv fra bildekk – som mer og mer er et stort helse- og miljøproblem særlig i tettbygde strøk.

For alt vi vet kan 9. desember være datoen da Norge ble stilt overfor et ultimatum som betyr at vi snarest må vedta byggingen av Nord-Norgebanen (NNB). Uten NNB vil Norge fremstå som en lite troverdig klimaaktør. Dertil vil Norge ha stelt seg slik at den vitale transporten til og fra landsdelen, sjømat spesielt, vil møte stengte grenser. Alternativet er skyhøye klima-avgifter som fører til enorme transportkostnader til og fra landsdelen – med den ødeleggende virkning dette får for all samfunnsaktivitet.

Det er knapt mulig å tenke seg en fremtid i vår landsdel uten Nord-Norgebanen. Ikke bare for sjømat- og gods-transporten, men også for regional trafikk. Således er det bare å merke seg at offentlig transport under 500 km skal bli klimanøytral. For Nord-Norge betyr det jernbane fra Tromsø til Bodø og senere Tromsø – Alta. Men også en total omlegging av flytrafikken. Ikke til batteri-elektriske fly (skrinlagt som teknologisk umulig) – men hydrogendrevne regionale- og mellomdistansefly på flyplasser med en helt ny infrastruktur for hydrogen og syntetiske klimanøytrale drivstoffer.

Disse flyene er allerede under utvikling. Innen 2030/2035 kommer klimanøytrale fly som skal erstatte dagens typer på norske kortbaner og på mellomdistansene, som Oslo-Tromsø eller Bodø-Oslo.

Transport utgjør over 25 prosent av alle klimautslipp. Derfor er det spesielt fokus på et detaljert program med klare tids- og aktivitetsmål fra nå av og frem mot først 2030, men dernest 2050. Norge har rett og slett ikke noe valg, og nå er tidsfristene til å bestemme seg i ferd med å innhentes av virkeligheten.

I 2021-2022 skal grensekryssende jernbane i Europa fremmes, ved at korridorene enten godkjennes eller skal være under utbygging. Året 2021 er dessuten utpekt til EUs jernbaneår da det skal satses på jernbane som aldri før.

Alt dette koster enorme summer – men EU legger opp til storstilet introduksjon av «grønne fond» basert på privat/offentlig finansiering, som for lengst er tatt i bruk. Alle EUs finansieringsordninger skal legges om for å støtte en grønn omlegging som skal gjøre vår verdensdel til ledende globalt i ny transportteknologi. Det igjen betyr titusenvis av nye bedrifter med tilhørende arbeidsplasser.

Nå vil enkelte hevde at siden Norge står utenfor EU, så gjelder ovenstående ikke oss. Det er en fundamental misforståelse. For det første bindes vi opp via EØS-avtalen, men i tillegg har Norge forpliktet seg til Paris-avtalens klimamål fra 2015. Neste klima-toppmøte går i Glasgow i Skottland høsten 2021 – og her vil Norge selvsagt fornye sine forpliktelser til gjennomføring av dramatiske klimatiltak. Noe annet er utenkelig.

Det betyr også at Nasjonal Transportplan (NTP) for 2022 – 2033 må fullstendig endres. Begrep som «samfunnsøkonomisk lønnsom» må radikalt omdefineres fordi kravene til klimanøytral transport overstyrer alt og alle. Kanskje er EUs banebrytende vedtak av 9. desember årsaken til at klimaminister Sveinung Rotevatn fra Venstre har holdt tilbake Norges store klimamelding som skulle vært lagt frem i disse dager. For alt vi vet er Rotevatn & Co i ferd med å legge inn nye og mer oppdaterte mål særlig på transporten.

Det nytter ikke for Norge å vifte med 40 prosent reduksjon i klimautslipp, når naboene nå har vedtatt 55 prosent. For denne landsdelen er dette ensbetydende med topp prioritet for Nord-Norgebanen. Vårt nystartede Arktisk Jernbaneforum (Troms og Finnmark fylke) kan ikke tillate seg å sitte stille lenger. Dere må straks starte arbeidet med å sikre Nord-Norgebanen en fremtredende plass i NTP for 2022 – 2033.

Kommentarer til denne saken