Amedia publiserte nettopp resultatene av en meningsmåling, gjennomført av Infact AS.

Denne målingen viser til et overveldende flertall for bygging av Nord-Norgebanen. Flertallet for forslaget i undersøkelsen, er av en slik størrelse at oppdragsgiver og utførende selskap burde forstå at undersøkelsens utforming ikke var pålitelig. Det krever ikke mange vekttall innenfor statistikk og metode, for å innse at denne typen «kvasiundersøkelser» ikke gir noen relevant eller signifikant informasjon.

Det er svært viktig at den nordnorske befolkning forstår konsekvensene av en feilsatsing på en slik transportløsning, - som ikke har livets rett. Det er åpenbart at et slik investering vil gå på bekostning av sterkt tiltrengte vedlikeholdsmidler på våre veier. Det er flaut at vi har et politikerkorps som ikke forstår utfordringene vi har langs veiene i Nord-Norge. Når disse politikerne i sin valg-kåtskap kommer med dårlig gjennomtenkte idèer i sint ynkelige forsøk på å fremstå som landsdelens talsmann.

Jernbanen, som transport middel så sitt lys for ca. 200 år siden. Dette var en effektiv og rasjonell metode for å frakte mennesker og varer. Det har det til dels også vært i Norge. Forskjellen er at det allerede på 1850-tallet var mer mennesker i regionen Liverpool – Manchester enn det er i Nord-Norge pr. dato. I tillegg til høyere befolkningstall, var disse populasjonene lokalisert på et område som var mindre enn Bø kommune i Vesterålen. Dette gjorde jernbane til et godt alternativ.

Nord-Norge er ikke Nordvest-England

Hvis man ser på bosettings-mønstret i Nord-Norge, ser man tydelig at det er råstoff-forekomster og naturlige handelsplasser som danner grunnlaget for bosetting. Det finnes noe bergverk i Nord-Norge, men hovedproduktene vi eksporterer kommer fra havet – enten dette er laks eller hvitfisk. Dette har medført at flest mennesker i Nord-Norge bor langs kysten, - og her vil ikke den skisserte, fremtidige Nord-Norgebanen ligge.

Hvis det skulle være et alternativ å bygge Nord-Norgebane, for å raskere, tryggere og mer effektiv distribusjon av sjømat til markedene i Europa. Da må vi først og fremst se på hvordan denne transporten foregår i dag, og kartlegge hvor flaskehalsene og utfordringene ligger.

Vesterålen/Andøy

Svært mye av fisken fra Vesterålen/Andøy går med trailer østover – her treffer man jernbanen i Narvik. Forskjellen for denne transporten vil være 20 minutters kjøring. Dette må karakteriseres som en marginal innsparing.

Det er interessant å se på hvor stor del av fiske blir overført til bane idag? – da alternativet allerede foreligger

Senja

Fisken blir transportert på Trailer sørover – inntjening ved ev. jernbane i Troms (Bardufoss) vil være en time og 50 minutter, da har vi ikke tatt høyde for eventuell ekstra omlasting i Narvik.

Kart fra Transportutvikling, Tykkelsen på linjene angir trafikkmengden.

Konklusjon Varetransport

Det er åpenbart at en tenkt Nord-Norgebane ikke vil ha markant betydning for transporten av Sjømat. Det er marginale tidsgevinster for eksportnæringen og sannsynligheten for at ønske og viljen til å overføre mer godt fra vei til bane ikke blir noe større i fremtiden. Det ligger en forsinkelse i denne overføringen som ikke er ønskelig.

Nord-Norgebanen som personbefordringsmiddel?

Her skal jeg med en gang innrømme at mine kunnskaper er begrenset. -men det finnes garantert data som kan skape beslutningsgrunnlag for denne typen trafikk.

Jeg stiller meg bare litt kritisk til befolkningens ønske om å kjøre tog. Dette alternativet finnes allerede i dag – fra Narvik, Bodø og Fauske kan den nord-norske befolkning kjøre tog til hele Europa.

Spørsmålet er enkelt – gjør vi det?

Turisme

Her finnes det godt datagrunnlag – Hvor mange turister kommer, hvordan reiser de, hvor mange dager er de i Nord-Norge, etc. etc.
Det er direkte naivt å forestille seg at fremtidige turister kommer til å foretrekke tog når de skal reise i Nord-Norge. Dette kommer av at antall dager turistene tilbringer i landsdelen er begrenset og at kostnadene ikke har stimulert markedet til endret atferd.