Bildet av Nord-Norge som et slaktoffer for forsvaret av resten av landet stiger stadig klarere fram

Stein Sneve er journalist og kommentator i Avisa Nordland.

Stein Sneve er journalist og kommentator i Avisa Nordland. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

apropos:«Aldri mer 9. april» er slagordet for våre mest bekymrede forsvarsvenner. Likevel kommer det et 9. april hvert år, og i år faller dagen sammen med landsmøtet i Høyre.

Høyre er tradisjonelt et av våre aller mest forsvarsvennlige partier, men i år er det mange i Høyre som føler at også denne 9. april kan bli en skjebnesvanger dag.

Det er et opprør på gang mot partiledelsens forsvarspolitikk, og det mange oppfatter som en manglende vilje til å bruke penger på forsvaret.

Et flertall av fylkeslagene vil ha et vedtak på landsmøtet om å bruke to prosent av BNP på forsvaret, i tråd med Natos ønske. Erna Solberg har tidligere kalt slike prosentkrav for «tull», og gjentok i går at et slikt krav er meningsløst da man aldri kan vite hva framtidas BNP blir.

Selv om Solberg har et poeng, er det heller ingen tvil om at hennes motstand også skyldes at forsvarsdepartementet er en av de store taperne i den budsjettdragkamp som nå foregår. Antakelig vil hun ikke engang bevilge det forsvarssjefen mener er et minimum for å sikre vår forsvarsevne.

Det betyr at vårt framtidige forsvar i enda større grad vil være avhengig av hjelp utenfra. Denne uken avslørte nettstedet med det megetsigende navn aldrimer.no at Norge i en krisesituasjon i beste fall kan få slik hjelp i løpet av 1–2 måneder.

Det er særlig Hæren som går en usikker framtid i møte, og det er kjernepunktet i Høyre-opposisjonene bekymringer. Dette har helt spesielle konsekvenser for Nord-Norge.

Det meste tyder på at Finnmark øst for Tana gis opp umiddelbart dersom russerne invaderer. Hvor mye av Nord-Norge ellers man klarer å holde i to måneder er også et åpent spørsmål.

Bildet av Nord-Norge som et slaktoffer for forsvaret av resten av landet stiger derfor enda klarere fram, om politikerne ikke ser alvoret og evner å øke bevilgningene til forsvaret langt ut over det som nå er planlagt.

Pengemangelen øker også vår avhengighet av amerikansk hjelp. Vi er fremdeles en av USAs viktigste alliansepartnere, ikke minst innen etterretningsarbeid inn mot Russland.

Det innebærer stadig økende krav om deling av informasjon, og vi ender fort opp som en lakei mer styrt av amerikanske interesser enn våre egne.

USAs framtidige, internasjonale rolle er dessuten usikker. En president Trump vil trekke landet «hjem», og har alt varslet at Nato i mye større grad får klare seg selv om han tar over.

Det er altså mange gode grunner til at Norge bør øke sitt forsvarsbudsjett. Samtidig har Erna Solberg rett i at dette ikke nødvendigvis må knyttes til usikre framtidige overslag over BNP.

Heller ikke Forsvaret lever av prosenter, men fagre løfter er enda verre.

Årets 9. april vil uansett gi en god pekepinn om framtidas forsvar. Selv om 10. april neppe blir en like stor «blåmandag» som for 76 år siden.

Stein Sneve, kommentator

Artikkeltags