14. mars startet Nato-øvelsen Cold Response. Øvelsen tester fellesoperasjoner med høy intensitet, under krevende værforhold. I Nato er Norge ledende på vinterkrigføring. Forsterket internasjonal interesse for nordområdene og beredskaps- og sikkerhetsutfordringene Norge og Nato står overfor krever teknologiske løsninger som er tilpasset vårt arktiske klima.

Nærings- og distriktspolitikk skal ikke være førende for forsvarssektorens prioriteringer, men i dette tilfellet utelukker ikke det ene det andre. Forsvarssektoren er tjent med å ta en slik rolle fordi nasjonal teknologi- og industriutvikling bidrar til å styrke vår beredskap og handlefrihet i krise og krig.

Tilstedeværelse. Med økt tilgang på attraktive naturressurser som fisk, gass og mineraler i Arktis blir Norges geopolitiske betydning enda større, og kan også i større grad bli utfordret. Evne til å ha god situasjonsforståelse, tilstedeværelse og effektiv håndtering av hendelser blir enda viktigere enn før. Med vår naturlige begrensning i antall mennesker og militære kapasiteter må vi utvikle og ta i bruk egnet teknologi for å løse disse oppgavene mer effektivt.

Flere formål. Behovene for innovative og robuste teknologiske løsninger for å håndtere Forsvarets oppgaver i nord er betydelige, men behovet for egnet teknologi er like stort for søk- og redningsoperasjoner, miljøvernberedskap og fiskerioppsyn for å nevne noe. Den teknologiske utviklingen vi nå opplever sivilt gir samtidig muligheter for raskere å utvikle nye militære kapasiteter og raskere ta i bruk sivile løsninger som kan styrke situasjonsforståelse og beredskap. Ikke minst kan Forsvaret utnytte teknologiutviklingen innenfor fornybare og klimavennlige teknologier til raskere å komme over på mer bærekraftige løsninger.

Konkurransefortrinn. Norge har flere konkurransefortrinn som gjør oss godt rustet til å utvikle innovativ teknologi for anvendelser i Arktis. Vi har en sterk kunnskaps- og teknologibase innenfor maritime virksomheter som olje og gass, fiskeri, skipsfart og maritim overvåking, både over og under vann. Vi har unik kompetanse og erfaring med hva som kreves av teknologi som skal fungere over tid i krevende arktiske klima og forhold. Vi har også et tillitsbasert og lavbyråkratisk samfunn som gir gode forutsetninger for innovasjon, teknologiutvikling og sektorovergripende samarbeid.

Trekantsamarbeidet mellom Forsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt og den norske forsvarsindustrien er tett og har bevist sin konkurransekraft. Norge har gjennom denne innovasjonsmodellen lyktes med å ta fram høyteknologiske, militære nisjekapasiteter som har fått internasjonal markedsadgang i svært lukkede markeder. Eksport er viktig for norsk industri, og for at vi som liten nasjon skal ha en bærekraftig forretningsmodell når vi utvikler kostnadsintensiv militær teknologi.

Innovasjonssenter. ICE worx er et innovasjonssenter for brukersentrert teknologiutvikling. ICE worx står for Centre for Innovation, Concept development and Experimentation. Akronymet ICE viser nettopp til det arktiske, og skal bidra til å gjøre Forsvaret enda bedre på brukerdrevet utvikling av materiell tilpasset norske klimatiske og topografiske forhold.

ICE worx skal være en møteplass for de som eier behovene (Forsvaret) og de som sitter med mulige løsninger (forskningsmiljøer og næringsliv). Det er et mål å eksperimentere og teste mye og ofte med konkrete anvendelser av teknologi. Derfor etablerer FFI innovasjonsarenaer nært der de operative miljøene i Forsvaret trener og øver i det daglige. En styrket satsing på militær innovasjon i nord er på planstadiet som en del av ICE worx Arctic. FFI mener dette bør realiseres som en felles satsing for Forsvaret og andre beredskapsaktører, der privat næringsliv, sivile kompetansemiljøer og regionale og nasjonale virkemiddelaktører samarbeider om å få mest mulig effekt ut av felles ressurser.

Synergier. Sterke teknologimiljøer og industri innenfor militær teknologi er et godt utgangspunkt for å fylle en innovasjonssatsing i nord med konkret innhold. Vi har en effektiv innovasjonsmodell å bygge videre på. Når vi som nasjon kan tilby internasjonalt ledende kunnskap, teknologi og industri blir vi også en interessant og attraktiv samarbeidspartner i det allierte forsvars- og sikkerhetssamarbeidet. Det åpner igjen for eksport og et større marked for norsk industri. Det jobbes nå for å posisjonere norsk teknologi og industri på internasjonale markeder i Europa gjennom det europeiske forsvarsfondet EDF og i felles satsinger på innovasjon i Nato.

Kapitalsterke aktører som Kjell Inge Røkke går inn med satsing i Ofoten-området og planlegger investeringene i grønt hydrogen, batterier, grønt stål og datasenter. Fra FNs klimatoppmøte i Glasgow understreket generalsekretæren i Nato behovet for at også Forsvaret blir mer bærekraftige og miljøvennlig. Norge er gjennom satsingen på Andøya Spaceport og sammen med norske industriaktører og forskningsmiljøer allerede godt posisjonert for å ta en tydelig rolle innenfor romteknologi i Europa. Dette er samtidig teknologi som er avgjørende for kommunikasjon, overvåking og navigasjon i nordområdene.

Potensialet for å hente ut synergier mellom sivil og militær teknologiutvikling styrkes dermed ytterligere. Samarbeid, mangfold og tillit må være bærende verdier i en slik satsing. Dette er våre fremste konkurransefortrinn i møte med de store samfunnsutfordringene Norge og resten av verden nå står overfor.