La oss starte med i går. Nord-Norge anno 1951: Undertegnede var russ i Narvik med russetur til København, mens russen i Tromsø og Bodø reiste på russetur til «storbyen» Narvik. Befolkningssituasjon:

Nord-Norge Ca. 12,3 %

Nordland ca. 6,8 %

Troms+Finnmark ca. 5,5 %

I dag, altså 70 år senere. Befolkningssituasjon:

Nord-Norge ca. 9,0 % (-3,3 prosentpoeng)

Nordland ca. 4,5 %

Troms og Finnmark ca. 4,5 %

Tromsø med ca. 77.000 innbyggere og Bodø med ca. 52.000 innbyggere er i dag de to «storbyene» i landsdelen, mens Narvik med sine ca. 18.500 innbyggere er blitt den minste av storbyene.

I morgen; 2070, eller om 50 år. Befolkningssituasjon (prognose):

Nord-Norge ca. 5,7 % (ytterligere nedgang på 3,3 %)

Nordland ca. 2,6 %

Troms og Finnmark ca. 3,1 %

Skulle nedgangen til 5,7 prosent ta 10 til 20 år lengre enn her skissert, vil «seigpiningen» kun bli forlenget.

Spørsmål 1: Kan den her skisserte negative utviklingen i Nord-Norge stoppes? Svar: Ja – heldigvis! Spørsmål 2: Vil den negative utviklingen bli stoppet? Svar: Nei – dessverre, i alle fall ikke i dag! Ingen av de «tiltakspakkene» som regjeringen – eller opposisjonen – i dag framlegger har evnene til å stoppe befolkningsnedgangene, kun til å forlenge den tidsmessig.

Hva er så løsningen? Dersom den negative befolkningsutviklingen som ovenfor er skissert skal kunne stoppes må blant annet følgende «tiltak» raskest mulig bli iverksatt med sikte på at Nord-Norge tilnærmet skal bli det «nye Svalbard»:

Alle kjente distriktspolitiske virkemidler som lavere skatter og avgifter samt helt spesielle finansieringsordninger for investeringer må iverksettes i landsdelen.

Offentlige investeringer må iverksettes i landsdelen i et omfang som det øvrige Distrikts-Norge ikke kan bli tilgodesett med.

Målsettingen er at Nord-Norge – i stedet for å bli et stadig større distriktspolitisk og økonomisk problem for landet – skal bli et nytt og spennende satsingssted, særlig for de «unge» og de «beste» på grunn av høyere lønninger, lavere skatter og avgifter samt større faglige utfordringer enn noen annet sted i landet.

I en kronikk 12. september i Nordlys utarbeidet av de «største» i landsdelen – de to universitetene samt Sparebanken – blir det skissert at gjennom å skape bolyst, bidra til felles stolthet og tro på landsdelen, et godt utdanningstilbud og et arbeidsmarked som etterspør kompetanse vil «flere bli nord, flere vil flytte til nord og flere utflyttere vil flytte hjem til nord».

Men det er neppe «bolysten» som vil bringe de mest spennende – og helt nødvendige – hoder til landsdelen og som nærmest er villige til å «bo i kofferten» og «hvor som helst» i en oppstartsfase om det er nødvendig.

Selv om de fleste politikere i landet ikke vil ha problemer med å se at ovenstående forslag kan være «løsningen» for landsdelen – og landet over tid – vil det rent «yrkesmessig»være umulig for disse å stemme for

Lokalisering av offentlige prosjekter til Nord-Norge i stedet for get distrikt.

Etablering av sterke offentlige virkemidler i Nord-Norge som vil gå direkte ut over eget distrikts økonomi ved tilsvarende reduserte offentlige tilskottsmidler.

Konklusjonen blir derfor: Mulighetene for en «løsning» for landsdelen i dag som foreslått ansees dessverre neppe større enn ca. 10 prosent. Resultatet blir at folketallet i landsdelen, som i 1951 var 12,3 prosent av totalen og som i dag er ca. 9 prosent vil – grovt skissert – kunne havne helt nede på 5,7 prosent i 2070, med se enorme økonomiske kostnader dette vil påføre landet dersom velferdstilbudet skal kunne bli opprettholdt også i den «andre halvdelen» av landet.

Etter en ytterligere årlig befolkningsnedgang – som hittil – de neste 20–30 årene, vil «aktiviteten» i landsdelen plutselig «bråstoppe» og den årlige befolkningsnedgangen øke enda mer. Spørsmål: Vil man da bli hørt, når man er så liten? Svar: Spør en finnmarking – han vet svaret!

Tilbake til hovedspørsmålet: Vil Svalbardmodellen likevel kunne bli gjennomført før landsdelen, eller «halve landet» blir befolkningsmessig «utryddet»? Svaret er ja! Fordi det sannsynligvis ikke finnes noen bedre «alternativer»!