Gå til sidens hovedinnhold

Nok en italiensk jobb

Vinner Glimt på San Siro blir året 2020 året ingen av oss vil glemme så lenge vi lever. 

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den 10. mars 1993 ble mitt fotballiv forandret for alltid. En ferietur til Roma ble toppet med en cup-kamp på Olympiastadion mellom Roma og AC Milan.

Milan hadde da sist tapt en fotballkamp i 1991. Vi snakker om selveste Grande Milan, et av tidenes aller beste fotballag med spillere som Gullit, Van Basten og Rijkhard, Baresi i midtforsvaret og en pur ung Paolo Maldini på backen.

Roma vant 2-0, AC Milans første nederlag på 58 kamper, vi feiret med den lokale fansen og jeg ble Roma-tilhenger for livet.

Senere samme år gikk AC Milan til finalen i Serievinnercupen, men tapte for Marseilles. Året etter spilte de igjen finale, i den nystartede Champions League, og vant 4-0 over Barcelona.

Hele sju ganger har AC Milan vunnet klubbfotballens gjeveste trofe, bare Real Madrid har flere. Vi snakker altså om en av de virkelige gigantene i europeisk fotball, og 24. september møter de Bodø/Glimt på San Siro.

En av Europas mest legendariske stadioner, med fire europacupfinaler og ni sluttspillkamper i VM i fotball.

Og selv om denne kampen går for tomme tribuner, på et stadion som kan ta over 75.000 tilskuer, blir bare det å spille der garantert en opplevelse for det unge Glimt-laget.

Og for de som tror det blir umulig å vinne; Rosenborg klarte det i 1996. Det året vant Rosenborg 10 av sine første 16 kamper i den norske serien, Glimt har vunnet 14.

Det er på mange måter ingen tilfeldighet at Bodø/Glimt trekker akkurat Milan. Dette er den 12 sesongen de spiller i Europa, det er fjerde gangen de møter et italiensk lag.

Nå skal det legges til at alt dette avhenger av en hjemmeseier mot Zalgiris Vilnius, men hvem tror ikke dette Glimt-laget makter akkurat det?

Inter, Napoli og Sampdoria er de tidligere italienske møtene. De har tapt alle kampene, bortsett for mot Sampdoria, som de slo 3-2 på hjemmebane i 1994.

Det største nederlaget kom mot Inter, og det skjedde faktisk på samme bane de skal spille senere denne måneden.

5-0 vant Inter i 1978, med tre mål av Alessandro Altobelli. Best kjent fra VM-finalen i 1982, der han scoret Italias tredje mål og avgjorde kampen.

Det er ikke fullt så mange stjerner på dagens Milan-lag. Strengt tatt snakker vi vel bare om en, Zlatan Ibrahimovic.

Milan er i ferd med å bygge opp et nytt lag, og har mange unge spillere. Det er på mange måter dårlig nytt for Glimt.

Italienske lag har en lei tendens til bruke sine b-lag tidlig i europacupen, mot tilsynelatende lette motstandere. Det gjør de antakelig nå også, Milan starter årets seriespill bare fire dager før Glimt-kampen og vil ha maks fokus på det.

Men lagets mange unge og sultne spillere vil neppe undervurdere Glimt like mye som mer etablerte stjerner ville gjort.

«The italian job» - Den italienske jobben - er navnet på en klassisk ransfilm med Michael Caine i hovedrollen. Han spiller en engelsk forbryter som stjeler en italiensk gullast.

En av filmens mest ikoniske scener er når tyvene slipper unna ved å kjøre tre Mini Cooper-biler gjennom de smale gatene i Torino og ut et stort kloakkrør.

En Mini kan oppnå det en Lamborhini ikke makter, er et av filmens underliggende budskap. Nå er ikke Milano Torino, men hvem sier at små lag ikke kan makte det samme som små biler.

Og Milan? De får igjen sjansen til å endre mitt fotballiv. Det eneste de trenger gjøre er å tape igjen.

For vinner Glimt på San Siro blir 2020 året ingen av oss vil glemme så lenge vi lever.

Kommentarer til denne saken