Anne Grenersen har i fredagsavisen gitt en god analyse av den kraftsituasjon landet befinner seg i og hvordan arvesølvet er forvaltet i et 100-årsperspektiv.

Norsk næringsliv har vært tuftet på billig strøm i hele vår industrialiserte historie. At investoren Øystein Stray Spetalens holdning om sterk statlig styring av kraftressursene trekkes fram, er bare et bevis på at næringslivet og befolkningen vil opprettholde kraftfordelene.

Men hvem er det som egentlig har skyld i situasjonen? Man kan forstå at kraftselskaper ønsker å selge kraft til markeder med klart høyere priser, men det er noen som har gitt dem konsesjon. Vi har hatt en H, Frp, V, KrF regjering de siste 8 år, noe variabel deltakelse, men i hovedtrekk disse fire. Det er i denne perioden de fleste kablene har kommet og tilslutning til ACER, EU's energibyrå. Om jeg husker rett så stemte også Ap for ACER. No sitter de samme fire som «sovende høns på vaglet» og overlater til andre å rydde opp.

Om vi dertil tillater oss å minne om EU-striden så kjempet H og det meste av Ap en drabelig kamp i to tiår for medlemskap. Hvordan hadde det sett ut for vår selvråderett i fiskeriene, sjømatnæringen og oljenæringen med mer om de hadde nådd fram? Heldig vis hadde det norske folk mer vett enn toppene i H og Ap.

Det er å håpe at LO sier opp sitt kollektive medlemskap i AP og at «europeeren Støre» får en kort visitt. Noen selvransakelse i H får vi nok ikke, for der jobber de for større overføringskapasitet til Sør-Norge.