Gå til sidens hovedinnhold

Nobelprisen er et godt bidrag til folk som jobber for demokratiet med livet som innsats

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

I november anna hver år møtes nordnorske journalister og redaktører til konferanse i Tromsø. Den kalles «Svarte Natta», og hvert år tas nye temaer opp til debatt.

Dette er blitt et viktig møtepunkt for tradisjonell medier i vår landsdel, som alle føler på et økende press fra både sosiale medier og internasjonale annonsegiganter.

Om man ikke løser så mange problemer i løpet av denne novemberhelga, får man i det minste sjansen til å dele felles erfaringer og frustrasjoner.

Enkelte år bidrar også konferansen til å sette norske medieres problemer i relieff. Som i 2017 da en av gjestene var den russiske redaktøren Dmitrij Muratov.

Han leder Russlands fremste uavhengige medium, Novaja Gazeta, og i løpet av de siste tiårene har han fått seks av sine journalister drept.

Den mest kjente av dem het Anna Politkovskaja som ble skutt og drept utenfor hjemmet sitt i 2006. Torsdag var det nøyaktig 15 år siden drapet skjedde, og de ansvarlige er ennå ikke stilt til ansvar.

Fredag ble så samme Muratov tildelt årets Nobels fredspris, sammen med den filippinske journalisten Maria Ressa.

Det må ha vært en bittersøt opplevelse for Muratov, i skyggen av det dystre jubileet dagen før. Det er heller ikke sikkert prisen vil gjøre hans hverdag i Russland noe lettere, men den er likevel viktig. For alle som er opptatt av demokrati og ytringsfrihet over hele verden.

Nobelkomiteen skriver i sin begrunnelse at ytrings- og informasjonsfrihet bidrar til en opplyst offentlighet. Noe som igjen er viktige forutsetninger for demokrati og vernet mot krig og konflikt.

Det er heller ingen tvil om at disse frihetene er truet i vår verden for tida. Både i veletablerte demokratier og ikke fullt så demokratiske land.

Ifølge organisasjonen Journalister uten grenser har 24 journalister hittil i år blitt drept mens de var på jobb. Mens 350 journalister for øyeblikket sitter fengslet for å ha gjort jobben sin: Stilt kritiske spørsmål til makta, og avslørt dens overgrep mot befolkningen.

Under Svarte Natta-konferansen for fire år siden gjorde Muratov et solid inntrykk. Han framsto som åpen, ærlig og svært kunnskapsrik. Enten det handlet om Russland, internasjonal politikk eller det indre liv i Kreml.

Verken han eller hans avis kunne overlevd så lenge uten også å ha kontakter i kretsen rundt Putin, kontakter som ser verdien i en uavhengig røst som Nova Gazeta.

Muratov sa seg helt klar over at det fort kan gjøre hans avis til et gissel for et udemokratisk regime; det ene, frie mediet det kan henvise til når det kritisere.

Han var derfor også åpen på at det finnes «røde linjer» selv en fri avis som hans ikke kan krysse uten at Putins menn griper inn for alvor.

Dette er lett å miste av syne når man sitter i trygge Norge og mener Novaja Gazeta ikke er kompromissløse nok i sin kamp mot makta i Russland. Når det verste du risikerer er å miste jobben, ikke livet, er det lett å være prinsippfast.

Dmitrij Muratov manøvrerer i et adskillig mer komplisert og farlig farvann, og trenger all den støtte vi kan gi ham og hans folk. Slik hans filippinske kollega Maria Ressa gjør det.

Om noen uker møtes nordnorske mediefolk igjen til Svarte Natta i Tromsø. Nobelkomiteens vedtak fredag er et godt bidrag til å den natta litt mindre svart.

Ikke for oss, men for kolleger som bokstavelig talt jobber med livet som innsats.

Kommentarer til denne saken