Slik finner du et babynavn du liker: - To ting "alle" leter etter

Nyfødt baby gråter. Guttebaby. Gutt. 
Foto: Lise Åserud / SCANPIX (FRB)

Nyfødt baby gråter. Guttebaby. Gutt. Foto: Lise Åserud / SCANPIX (FRB) Foto:

Av

Om du venter barn og trenger tips til navnevalget, er det to ting som «alle» leter etter i disse dager.

DEL

(Nettavisen): Den siste tiden har navneforsker Ivar Utne vært travelt opptatt med å lage navnelister med flest mulig navn som vil fylle kravene fra vordende foreldre.

Oppskriften på hva som skal til for at foreldre liker et navn i 2019, er ganske enkel.

– Foreldre leter nå med lys og lykt etter navn som har veldig mye klang, altså navn med mye vokaler i seg eller de tydeligst stemte konsonantene i seg, forklarer navneforsker Utne.

Slik finner du sjeldne, vakre eller spesielle navn

Navneforskeren ser slike trender gjennom søkedata, statistikk og e-poster han får med spørsmål fra foreldre.

Han har merket seg at navnene norske foreldre faller for eller navn som oppleves som spesielle eller vakre i disse dager, som regel har to særtrekk:

– De har gjerne to vokaler inntil hverandre, som gir ekstra mye klang. I tillegg er fem av konsonantene mer stemte, slik som m, l, n, v og j. Særlig m, l og n er populære. Alle fem er myke og skaper minst mulig motstand i munnen når man uttaler dem, forklarer han.

Eksempler på dette kan være Olivia, Noah, Julian og Leah.

Mer populært i Norge og Sverige enn ellers

Disse tendensene ble veldig typisk fra 2000-tallet av, og har bare økt siden. Det viser seg på listene over mest populære navn, hvor omkring halvparten av jentene har dobbel vokal.

Dette er mer vanlig i Norge og Sverige, enn andre land, for eksempel i USA.

– Her til lands er man ikke lenger så glad i navn med mange harkelyder og ustemte konsonanter, som for eksempel k og t. Slike navn var veldig populært på 1990-tallet, spesielt for jentenavn, forteller han og eksemplifiserer navnene Katrine, Kristine og Kristoffer.

Nordmenns to kriterier for valg av navn

Mange av navnene vi kan oppleve som «nye» eller sjeldne i dag, har ofte historie i Norge fra gammelt av, forklarer Utne.

Om man ikke kaller opp etter noen, er det vanlig å hente inspirasjon i massemediene, men det er to faktorer som er helt avgjørende når nordmenn velger navn på denne måten.

– Foreldre vil gi barna et navn som passer inn i tiden på en eller annen måte, så navn som kommer til oss fra massemediene, som film, tv-serier og musikk er veldig aktuelle når vi skal finne navn til barnet, forteller Utne og fortsetter:

– At navnet passer i tiden er ikke nok til at nordmenn velger et navn, for det er utrolig viktig for oss at navnet også må være lett å uttale. Det må føles naturlig for oss å si på norsk, påpeker navneforskeren.

Dette navnet tok av i Norge etter Game of Thrones

Ett eksempel på dette er tv-serien Game of Thrones. Flere av karakterene har blitt populære navn blant vordende foreldre verden over, også i Norge.

– Navnet Khaleesi slo veldig an i USA, men her i Norge har det ikke fungert. Arya ble derimot ikke så populært i USA, men det har steget raskt her i Norge siden seriestarten i 2011. Mange velger å skrive det med 'I', altså Aria, det er cirka dobbelt så mange som skriver det med 'I' enn 'Y', forteller han.

I motsetning til Khaleesi, som blir fremmed for norskspråkelige både i uttale og skrivemåte, har navnet Arya/Aria mye vokaler inntil hverandre, og er lettere å uttale, opplyser navneforskeren.

Gamle, norske navn

Sverre, Liv og Sigrid er bare noen av gamle, norske navn som har vært populære den siste tiden, men navneforsker Utne har også noen gamle, norske navn som han tror vil gjøre comeback i årene som kommer.

– Det bør helst være navn som var mye i bruk tidlig på 1900-tallet og som passer til smakene i vår tid. Kanskje det igjen er tid for Astrid, Liv, Gudrun og Turid for jentene og Knut, Halvor, Arne, Alf/Alv, Hallvard og Einar for guttene, tipper han.

– Det er i det hele tatt vanskelig å forutsi noe om bruk av gamle, opphavlig, norske navn, men jeg har valgt noen passe korte, og med solid gammel tradisjon. Det er helst slike som vil slå an, spår Utne.

Tipper på mer Asia-inspirasjon

Om du ikke velger å kalle opp, er det ofte slik at du er mer tilbøyelig for inspirasjon når du reiser på sommerferie eller har en tv-serie du følger spesielt nøye.

– Vi velger ikke hvilket som helst navn, men vi blir inspirert av navn som knyttes til noe positivt eller en god opplevelse vi har hatt. Navnet Mateo har slått seg opp veldig i Norge, og det kan for eksempel ha med at folk blir interessert i navnet når de er på ferie i Spania eller Italia.

– I hvilken retning tror du navnetrendene vil bevege seg om ti år?

– Jeg tror vi etter hvert vil hente inspirasjon fra Asia. Når vi møter så mange navn fra for eksempel arabisk-språklige navn, så kan man regne med at det glir inn.

Han sammenligner det med den gang tyske navn entret Norge, mange av dem som i dag anses som våre «egne» navn.

– Det begynner med at man tar de navnene som glir lettest inn. Ett eksempel kan være navnet Amina, det høres ut som et vanlig navn som ender på -ina, og det har også vært brukt med bakgrunn i Amund, som begge er vanlige navn allerede. Så vil det kanskje bevege seg over i Emine etter hvert. Det er på den måten det begynner og så utvikler navnene seg.

– Har du eksempel på et navn du tror vi vil se mer av fremover?

– Et veldig spesielt navn som jeg har tenkt mye på er Evelina. Det er bare ti personer som får dette navnet i året, men det er veldig flott og har kommet i bruk i Norge. Det passer fint med lyder som er i vinden nå.

– Jeg kan ikke si sikkert om det er internasjonal eller gammel, norsk inspirasjon som har brakt navnet fram nå. Det kan komme fra Evelina som ble laget av mannsnavnet Even i Norge på 1700-tallet, men navnet er også brukt internasjonalt og i slekt med det populære navnet Evelyn.

Artikkeltags