– Jeg brukte å være redd politikere, i alle fall de nasjonale. Enten så jeg veldig opp til dem på grunn av status og innflytelse, eller så følte jeg avstand fordi mange av dem som står bak de dumme tingene, også er politikere, sier Nilofar Nori. Etter siste valg er hun kommunestyrerepresentant for SV i Hadsel. Ordførerkandidat var hun altså også.

– Og nå er du nominert til Årets Nordlending. Hvordan kjennes det?

Redd for å feile

– Jeg ble litt sjokkert, og rørt også, da jeg fikk vite det. Jeg satt i møte i hovedutvalget for oppvekst da jeg fikk beskjeden. Det skulle være hemmelig, så jeg fikk ikke si noe. De andre trodde nok jeg var gal, for der satt jeg og smilte med tårer i øynene mens vi diskuterte Ungdata-undersøkelsen om rus og dårlig psykisk helse blant ungdom, ler Nilofar.

Ungdom og utenforskap er noe av det som fikk henne til å engasjere seg politisk. I Hadsel jobber hun blant annet for å få ungdomsklubb.

– Hvordan har det vært å sitte i kommunestyret så langt?

– Alle har vært veldig støttende, men jeg kjenner på at jeg er redd for å ta en feil avgjørelse. Jeg har jo ingen erfaring, og jeg er den eneste representanten fra SV. Jeg føler et stort ansvar, og er redd for å skuffe folk.

Det var politikeres utspill om blant annet snikislamisering som fikk Nilofar Nori til å engasjere seg politisk.

Rettferdighet

– Jeg ble faktisk deprimert av det, slettet Facebook og ble redd for å slå på TV'n og hva som kunne komme der. I tida rundt siste stortingsvalg kom jeg meg over frykten og meldte meg inn i SU. Jeg opplevde at de var opptatt av rettferdighet, og det er jeg også. Jeg er oppvokst i et samfunn med mye urettferdighet. Rettferdighet er mitt mål, sier Nilofar.

Hun og familien kom til Norge fra Afghanistan da hun var åtte år. Nå bor familien på seks i Melbu med litt over 2000 innbyggere. Der går Nilofar tredje året på videregående skole. Hun har tenkt å studere jus. Og å fortsette med politikk.

– Jeg er redd for at jeg ikke kan la være.

Ventet på andre

– I huset vårt har vi alltid vært opptatt av politikk og pratet mye om det. Mye endring kan bare oppnås gjennom politikk, men jeg hadde aldri sett meg selv som politisk aktiv. Jeg har tenkt mye på innvandringspolitikk, integrering og hijabdebatten, men ventet på at andre skulle ta kampen. Det betyr så mye for en 14–15 år gammel jente som føler seg mer og mer utenfor at noen med utenlandsk bakgrunn engasjerer seg.

Så ble det Nilofar som gjorde det.

Hun vet at det har en pris. Hun er blitt kalt terrorist, hjernevasket og undertrykt, blant annet. Andre har skrevet at hun fikk posisjonen fordi hun er ung, muslim og kvinne.

– Det er jo nettopp derfor jeg valgte å gå inn i politikken, svarer Nilofar.

– Det er ikke lett å være ung minoritetskvinne. Det er trist at enkelte ikke ser lenger enn hijaben min. Jeg har sikkert fått støtte fordi jeg er ung muslimsk kvinne, men det er også det som burde fått meg til å ombestemme meg, sier Nilofar.

Den unge politikeren har mange forbilder, ett av dem er Audun Lysbakken.

– På landsmøtet i mars, da det var snakk om barnefattigdom blant innvandrere, sa han at alle barn i Norge er våre barn. Det er det fineste jeg har hørt noen gang, bortsett fra kongens tale. Jeg begynte faktisk å gråte.