Nå er det ikke nok å trene. Nå skal vi vite hva, hvordan og hvorfor.

@BY Brødtekst m ujevn høyrekant: De siste årene har treningsinteressen blant befolkningen gjennomgått en betydelig endring.

@BY Brødtekst ujevn høyrekant m innrykk:Vi bryr oss nå mer om hva og hvorfor vi gjør det vi gjør. Uttrykket «å trene som en idrettsutøver» er blitt en favoritt hos mange. Vi er opptatt av å optimalisere og effektivisere for å få så mye som mulig ut av tiden vår, og for å gjøre dette trenger vi mer kunnskap og fakta om trening. Resultatet er at interessen for vitenskapen bak metodene har eksplodert. Hvis du leser litt treningslitteratur, er det enkelte begreper du ofte kommer over. Men det er ikke alltid like enkelt å forstå hva det er, hvorfor man gjør det eller når du helst skal benytte deg av disse teknikkene. To begreper som brukes mye, og som det er viktig at du implementerer i din treningsrutine, er mobilisering og aktivering. Mange vil nok si at hensikten med disse i stor grad er skadeforbygging, men personlig mener jeg det er minst like mye å øke kvaliteten på den kommende treningsøkta. Det er altså både prestasjonsfremmende og skadeforebyggende. Hva er mobilisering? Mobilisering er en serie av teknikker eller øvelser som har til hensikt å øke bevegelsesutslaget i et ledd. For å oppnå dette er det vanlig å benytte dynamisk uttøyning, massasjeteknikker eller en kombinasjon at disse. Fagpersoner kaller det gjerne for å øke «range of motion», eller vi bruker forkortelsen ROM. Ved å gjøre disse teknikkene vil du altså få en bedre bevegelse, en bevegelse som fremmer prestasjonen, gir større effekt av treningen, og forebygger skader som kan oppstå når strukturene rundt leddet er for stramme. Hva er aktivering? Aktivering er en serie av teknikker eller øvelser som har til hensikt å aktivere essensielle muskelgrupper i forkant av mer intensiv trening. Det er en form for spesifikk oppvarming hvor du gjør øvelser som fyrer i gang både de store muskelgruppene og støttemuskulaturen som skal benyttes i hovedøkta. Dette er noe vi alle bør gjøre for å være sikker på at musklene våre er «skrudd på» i tilstrekkelig grad til å beherske den kommende aktiviteten. Ofte har vi også inaktive støttemuskler som trenger å få ekstra streng beskjed om at nå er det på tide å våkne, slik at de gjør den jobben de skal. Akkurat hvilke øvelser som benyttes vil variere fra person til person og på hvilken aktivitet som skal gjøres. Det samme gjelder for mobiliseringen.

Når skal du gjøre hva, og i hvilken rekkefølge? Selv om det vil være individuelle forskjeller, er det allikevel en del ting som gjelder for de fleste.

@BY Brødtekst ujevn høyrekant m innrykk:Mobiliseringen gjøres alltid først, og her er det i hovedsak de store muskelgruppene som står i fokus. På overkroppen er det viktigst å mobilisere rundt skulderleddet og øvre halvdel av ryggen. Brystmusklene og latissimus eller «vingemuskelen» har en tendens til å være for stramme, og de drar da skulderen fram og inn slik at bevegelsen i motsatt retning begrenses. Samtidig vil de mindre musklene på baksiden av skuldrene og øvre del av ryggen fungere dårligere med skulderen i en slik posisjon. Altså bør vi mobilisere bryst og latissimus før all trening som involverer bevegelse av armene under belastning. Etter mobiliseringen bør vi aktivere, og i overkroppen er det viktigst å aktivere stabiliseringsmuskulatur rundt skulderen og magemusklene. Når det kommer til beina, er det viktigst å mobilisere rundt hofteleddet. Det vanligste er at vi er stramme på framsiden av hofte og lår, men det er også mange som sliter med stramme rumpemuskler. Nå snakker vi om stramme i form av at de er for korte og dermed ødelegger for bevegelsen i leddet. Her bør du altså mobilisere både på framsiden og på baksiden. Det kan også være lurt å mobilisere rundt ankelleddet ved aktivitet som drar nytte av store leddutslag her. Det er muskulaturen i setet og bakside lår som vanligvis trenger mest oppmerksomhet på aktiveringen.