Yoga er asana. Dette er et begrep som i utgangspunktet betyr «å sitte», men etterhvet ble utvidet til å omhandle alle yoga-posisjoner (også kalt yogasana). Posisjonene har til hensikt å utvikle utøverens fleksibilitet, fokus og vitalitet, som igjen skal gi en forbedret evne til å sitte stille og meditere!

I motsetning til hva mange tror skal det ikke være vondt eller veldig slitsomt å gjøre yoga. For å bli flinkere må man selvfølgelig pushe grensene litt, men hele konseptet er bygd opp rundt prinsippet om at alle stillinger skal være smertefrie og mulig å holde over lengre tid.

Utfordringen er å tilpasse stillingene etter utøverens evne. Dette er instruktørenes ansvar.

Disse stillinger er i stor grad det vi vanlige dødelige forbinder med yoga, og de fleste ser på det somen form for uttøyning.

Årsaken til intrykket er forårsaket av dagens praksis, hvor yogainstruktørene i mange av de store treningskjedene fokuserer nesten utelukkende på den fysiske delen av yoga, mens svært lite omhandler kulturen og den mentale delen av konseptet.

Det kan selvfølgelig diskuteres om dette er et problem eller bare en nødvendig tilpasning til vestlig kultur. Har vi rett og slett ikke tålmodighet eller mental kapasitet til å gå mer i dybden og virkelig lære oss yoga?

Er det ikke litt synd at instruktørene blir nødt til å skape et kompromiss, hvor målet er å på kortest mulig tid oppnå et fysisk resultat, for å i hele tatt få oss til å møte på timene?

Når det er sagt finnes det mange veldig flinke instruktører og rene yoga-sentre rundt omkring som har et godt, variert og fullkomment tilbud om yoga til sine medlemmer. Kvaliteten på tilbudet her, er ofte mye bedre enn det som gis av de store «industrialiserte» treningskjedene.

Yoga er meditasjon, mental trening og spenningsregulering. Det er veldig mange som har god nytte av den fysiske delen av yoga. Du får bedre bevegelighet, bedre stabilitet, og for mange vil dette også kunne fungere som styrketrening.

Men for å virkelig gjøre yoga kreves det i tillegg en mye dypere mental tilstedeværelse. Du skal ha et indre fokus hvor du kontrollerer pust og virkelig kjenner på din egen kropp.

Gjennom å kontrollere pusten vil du lære deg å senke spenningennivået i kroppen. En rolig pusterytme hvor du puster med magen og bruker lengre tid på utpust enn på innpust, vil automatisk senke pulsen og følelsen av angst eller stress.

Meditasjon handler i stor grad om å kontrollere inntrykk. Det handler om å få kontroll på det mentale kaoset mange føler i hverdagen. Gjennom å regelmessig praktisere meditasjonsdelen av yoga, mener profiler i miljøet at fordelene og effekten av treningen vil øke eksponensielt.

I tillegg til å bli mykere vil vi altså kunne oppnå større harmoni, konsentrasjon og sterkere tilstedeværelse i alle livssituasjoner.

Forutsetningen er at vi gjør yoga, og ikke bare asana.